Vitenskapsåret 1637
I dagens verden har Vitenskapsåret 1637 blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten det er et aktuelt tema, en fremtredende personlighet eller en relevant begivenhet, vekker Vitenskapsåret 1637 nysgjerrigheten og oppmerksomheten til enkeltpersoner med ulik bakgrunn og kultur. Dens innvirkning og relevans overskrider grenser og generasjoner, noe som gjør det til et emne av universell relevans. I denne artikkelen vil vi utforske Vitenskapsåret 1637 grundig og analysere dens innflytelse på verden i dag. Gjennom ulike perspektiver og bevis vil vi søke å fullt ut forstå betydningen og innvirkningen som Vitenskapsåret 1637 har på dagens samfunn.
| Vitenskapsåret 1637 |
| 1635 | 1636 | 1637 | 1638 | 1639 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1637 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1637.
Matematikk
- Pierre de Fermat formulerer sitt siste teorem i en brevutveksling.
- Jan Brożek får publisert avhandlingen «De numeris perfectis disceptatio» (Diskusjon om perfekte tall). Krakow.
Kjemi
- Angelo Sala får publisert avhandlingen «Saccharologia» (Sukkertes vitenskap). Rostock.
Biologi
- Ulisse Aldrovandi får publisert posthumt verket «De quadrupedibus digitatis viviparis libri tres, et De quadrupedibus digitatis oviparis libri duo» (Om levendefødende firføttinger bok 3, og om eggleggende firføttinger bok 2)[1].
Publikasjoner
- mai – Song Yingxing får publisert encyklopidien «Tiangong Kaiwu» (Utnyttelse av naturen).
- Avhandlingen «Discours de la méthode pour bien conduire sa raison, et chercher la vérité dans les sciences» (Diskusjon av metoden for å søke fornuft, og lete etter sannheten i vitenskapene) blir publisert anonymt i Leiden. Dette er René Descartes hovedverk, med formulering av den hypotetisk-deduktive metode.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 12. | Jan Swammerdam | nederlandsk | naturforsker, pioner innenfor komparativ anatomi og entomologi | 43 | 1680 | [2] |
- 10. juni − Jacques Marquette (død 1675), fransk oppdagelsesreisende.
- Ukjent dato − François Mauriceau (død 1709), fransk obstetriker.
Dødsfall
- 24. juni − Nicolas-Claude Fabri de Peiresc (født 1580), fransk astronom.
- 19. mai − Isaac Beeckman (født 1588), nederlandsk filosof og vitenskapsmann.
- 2. oktober − Angelo Sala (født 1576), italiensk lege og kjemiker.
- Ukjent dato − Jean d'Espagnet (født 1564), fransk alkymist.
Referanser
- ^ «De quadrupedibus digitatis viviparis libri tres, et De quadrupedibus digitatis oviparis libri duo». Arkivert fra originalen 19. juli 2018. Besøkt 8. mai 2019.
- ^ (no) «Jan_Swammerdam» i Store norske leksikon