Vitenskapsåret 1682
Nå for tiden er Vitenskapsåret 1682 et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn eller dens innvirkning på menneskers daglige liv, har Vitenskapsåret 1682 vært gjenstand for debatt og studier på ulike områder. Fra det akademiske feltet til næringslivet har Vitenskapsåret 1682 vist seg å være et element av stor betydning som har generert ulike meninger og standpunkter. I denne artikkelen vil vi videre utforske virkningen av Vitenskapsåret 1682 på livene våre, analysere implikasjonene og diskutere fremtidsutsikter for dette emnet. Uten tvil er Vitenskapsåret 1682 et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli analysert nøye.
| Vitenskapsåret 1682 |
| 1680 | 1681 | 1682 | 1683 | 1684 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1682 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1682.
Oppdagelsesreiser
- René-Robert Cavelier, Sieur de La Salle utforsker elven Mississippi med kano og gir området navnet Louisiana til ære for Ludvig XIV av Frankrike (Louis).
Astronomi
- En komet blir observert, som seinere blir kjent som Halleys komet[1], etter Edmond Halley som i 1705 beregnet at den ville komme tilbake i 1758.
Botanikk
- John Ray får utgitt «Methodus plantarum nova : brevitatis & perspicuitatis causa synoptice in tabulis exhibita, cum notis generum tum summorum tum subalternorum characteristicis, observationibus nonnullis de seminibus plantarum & indice copioso» (Ny metode for planter: For korthets og anskuelighets skyld, samtidig oppstilt i tabeller, med oppstilt klasse, overordnede og underordnede karakteristikker, noen observasjoner av frøplanter, og en omfattende liste), med et system for inndeling av blomstrende planter mellom enfrøbladete planter og tofrøbladete planter. London.[2]
Landbruk
- Wolf Helmhardt von Hohberg får publisert lærebøken «Georgica curiosa», tolv bind, med gjennomgang av dyrkingsteknikker.[3]
Fysiologi
- Anton van Leeuwenhoek oppdager båndmønster på muskelfiber.
Medisin
- Den engelske skipslegen James Yonge (1646–1721) får utgitt «Wounds of the Brain Proved Curable», den første monografien[4] på engelsk om hodekirurgi.
Publikasjoner
- Tidsskriftet «Acta eruditorum» utkommer første gang. Gottfried Wilhelm Leibniz er redaktør. Leipzig.
- Første «Rangaku» blir produsert i Japan, oversettelser til japansk av hovedsakelig nederlandske vitenskapelige tekster innen farmakologi og medisin. Tekstene ble overført til skriftruller, illustrert og kommentert.
Fødsler
- 4. februar – Johann Friedrich Böttger, tysk alkymist og utvikler av framstilling av porselen (død 1719)
- 25. februar – Giovanni Battista Morgagni, italiensk anatom[5] (død 1771)
- 24. mars – Mark Catesby, engelsk naturhistoriker (død 1749)
- 16. april – John Hadley, engelsk matematiker (død 1744)
- 10. juli – Roger Cotes, engelsk matematiker (død 1716)
Dødsfall
- 12. juli – Jean Picard, fransk astronom (født 1620)
- Oktober – Johann Joachim Becher, tysk lege og kjemiker (født 1635)
- 19. oktober − Sir Thomas Browne, engelsk lege og sosiolog (født 1605).
Referanser
- ^ A brief history of Halley's Comet
- ^ Ray, John (1682). Methodus plantarum nova: brevitatis & perspicuitatis causa synoptice in tabulis exhibita, cum notis generum tum summorum tum subalternorum characteristicis, observationibus nonnullis de seminibus plantarum & indice copioso (på latin). London: Faithorne & Kersey.
- ^ «Georgica curiosa aucta, Das ist: Umständlicher Bericht und klarer Unterricht Von dem Adelichen Land- und Feld-Leben.». Deutsche Museum. Besøkt 21. februar 2019.
- ^ monografi hos Det Norske Akademis ordbok
- ^ anatom hos Det Norske Akademis ordbok