Vitenskapsåret 1601
I dag har Vitenskapsåret 1601 blitt et tema med stor relevans på ulike områder. Betydningen av Vitenskapsåret 1601 har økt på grunn av dens innvirkning på samfunn, økonomi, vitenskap, teknologi, politikk og kultur. Fra en historisk tilnærming til dens relevans i dag, har Vitenskapsåret 1601 vært gjenstand for interesse og analyse av eksperter innen ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Vitenskapsåret 1601 og dens innflytelse i dagens verden, samt mulige implikasjoner og utfordringer som dette fenomenet i stadig utvikling står overfor.
| Vitenskapsåret 1601 |
| 1599 | 1600 | 1601 | 1602 | 1603 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1601 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1601.
Oppdagelsesreiser
- 26. august – Olivier van Noort ankommer Rotterdam etter en jordomseiling som første nederlender.
Astronomi
- Johannes Kepler blir oppnevnt til keiserlig matematiker for Rudolf II i Praha, som etterfølger av avdøde Tycho Brahe. Sammen hadde de begynt på en ny stjernekatalog som ble ferdig til publisering i 1623.
Programvare
- 1. januar – Starttid for ANSI-datoer i programmeringsspråket COBOL og andre, inkludert systemer i Microsoft Windows.[1][2]
Botanikk
- Carolus Clusius får publisert verket (la)«Rariorum plantarum historia: Fungorum in Pannoniis observatorum brevia historia»(Historien til sjeldne planter: Observerte sopper i Pannonia med korte historier) i seks bind med 1500 tresnitt-illustrasjoner, med den første vitenskapelige beskrivelsen av mange planter og sopper. Antwerpen.
Medisin
- Giulio Cesare Casseri får publisert verket «De Vocis Auditusq organis», om anatomien i øre, nese og hals.[3] Padova.
Fødsler
- 2. mai − Athanasius Kircher (død 1680), tysk orientalist.
- Ukjent dato − Florimond de Beaune (død 1652), fransk matematiker.
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Oktober | 24. | Tycho Brahe |  dansk |
astronom | 54 | 1546 | [4] |
- 21. mai − Conrad Dasypodius, sveitsisk matematiker (født 1531)
- Ukjent dato − Gian Vincenzo Pinelli (født 1535), italiensk botaniker.
Bildegalleri
-
Tycho Brahe
(1546–1601)
Referanser
- ^ «INFO: Working with the FILETIME Structure». Microsoft. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ «Dandelions, VCR Clocks, and Last Logon Times: These Are a Few of Our Least Favorite Things». Hey, Scripting Guy! Blog. Microsoft. Arkivert fra originalen 8. mars 2009. Besøkt 28. juni 2019.
- ^ Alessandro Riva; m.fl. (26. desember 2002). «Iulius Casserius (1552‐1616): The self‐made anatomist of Padua's golden age» (på engelsk). Besøkt 28. juni 2019.
- ^ (no) «Tycho Brahe» i Store norske leksikon
Autoritetsdata