Jacques Marquette

I dag ønsker vi å fordype oss i den fascinerende verdenen til Jacques Marquette. I uminnelige tider har Jacques Marquette vakt interesse og nysgjerrighet hos millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Jacques Marquette satt et uutslettelig preg på menneskeheten. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Jacques Marquette til et emne av universell interesse, og tar for seg både fortid, nåtid og fremtid. Gjør deg klar til å fordype deg i en spennende reise gjennom historien, aktuelle hendelser og mulighetene som Jacques Marquette har i vente for oss.

Jacques Marquette
Født1. juni 1637[1][2][3]Rediger på Wikidata
Laon
Død18. mai 1675[1][4][2][3]Rediger på Wikidata (37 år)
Michigan Center
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, misjonær, katolsk prest (1666–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedJesuit College of Reims
NasjonalitetKongeriket Frankrike
GravlagtSt. Ignace Mission
Frankfort
Mackinac Island
Ludington
Signatur
Jacques Marquettes signatur

Fader Jacques Marquette (født 1. juni 1637 i Laon i Frankrike, død 18. mai 1675)[5] var en fransk misjonær som grunnla den amerikanske staten Michigans første europeiske bosetning, Sault Ste. Marie, og grunnla senere St. Ignace, Michigan. Fader Marquette og Louis Jolliet var de første ikke-indianere som så og kartla den nordlige delen av Mississippielven.

Biografi

Fader Jacques Marquette, S.J.

Fader Marquette ble født i Laon i Frankrike og gikk inn i jesuittordenen i en alder av 17. Etter å ha jobbet og undervist i Frankrike i flere år ble han sendt til Quebec i 1666 for å preke og forkynne for indianerne, der han viste stor dyktighet med å lære seg de lokale språk, særlig huron.

I 1668, ble fader Marquette (eller père Marquette på fransk) omplassert av sine overordnede til misjoner lengre opp St. Lawrenceelven, til den vestre delen av de store sjøer. Han arbeidet ved Sault Ste. Marie og ved Mission of the Holy Spirit i La Pointe, ved Øvresjøen, nær dagens Ashland, Wisconsin. Her kom han i kontakt med medlemmer av illinoisstammer, som fortalte ham om Mississippielven og inviterte ham til å komme og undervise lengre sørover. Men p.g.a. krigene mellom huronstammene ved La Pointe og nabofolket dakotaindianerne, måtte fader Marquette flytte seg til Mackinacstredet der han informerte sine overordnede om den store elven han hadde blitt fortalt om og ba om tillatelse til å utforske den.

Tillatelse ble gitt, og i 1673, fikk Marquette selskap av Louis Joliet, en fransk-kanadisk oppdagelsesreisende. De forlot St. Ignace 17. mai med to kanoer og fem andre voyageurs av fransk-indiansk avstamning. De fulgte Michigansjøen til viken Green Bay og opp Foxelven i Wisconsin. Derifra transporterte dem kanoene over land til Wisconsinelven, som de hadde blitt fortalt ville lede dem til elven de søkte. Den 17. juni kom de inn i Mississippielven nær Prairie du Chien.

Joliet-Marquetteekspedisjonen kom til omtrent 70 mils avtand fra Mexicogulfen, men snudde rundt ved munningen til Arkansaselven. Da hadde dem møtt flere innfødte som bar europeiske pyntegjenstander, og de var redde for et mulig møte med oppdagelsesreisende eller kolonister fra Spania.[6] De fulgte Mississippi tilbake til munningen til Illinoiselven, som de hadde blitt fortalt av lokale innfødte var en kortere rute tilbake til de store sjøer. De returnerte til Michigansjøen nær dagens Chicago. Marquette avla et besøk ved misjonen St. Francis Xavier i Green Bay, Wisconsin i september, mens Joliet dro tilbake til Quebec for å fortelle om deres oppdagelser.

Jacques Marquette memorial Ludington, Michigan

Marquette og hans selskap dro tilbake til Illinoisterritoriet sent i 1674, og ble de første europeerne til å overvintre i hva som senere skulle bli byen Chicago. Våren 1675 padlet misjonæren atter en gang vestover og feiret en offentlig messe ved Grand Village of the Illinois nær Starved Rock. Et snev av dysenteri som han hadde fått under Mississippiekspedisjonen hadde tæret på helsa. Og på turen til St. Ignace, døde han nær dagens Ludington.

Det finnes en Michigan Historical Marker ved stedet. Der står det:

Fader Jacques Marquette, den store jesuittmisjonær og oppdager, døde og ble gravlagt av to franske ledsagere et sted langs Michigansjøens bredder 18. mai 1675. Han var på vei til sin misjonsstasjon ved St. Ignace som han hadde forlatt i 1673 for å utforske Mississippi. Hans eksakte gravsted har lenge vært omstridt. Et sted nær den sørøstre skråningen ved denne bakken, nær den gamle munningen til Pere Marquette River, stemmer med gravstedet slik det har blitt fortalt av tidlige franske kilder og kart, og på folkemunne. Marquettes etterlevninger ble gravlagt ved St. Ignace i 1677.[7]
Grav, St. Ignace (Michigan)

Hans grav ligger nå ved hva som for tiden er et Ojibwaymuseum i State Street, i sentrum av St. Ignace. Fader Marquette er minnet i flere byer og elver som bærer hans navn (slik som Marquette, Michigan), og Father Marquette National Memorial nær St. Ignace.[8]

Minnesmerkninger

Bildegalleri

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Marquette, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b The Biographical Dictionary of Iowa, Biographical Dictionary of Iowa ID 250, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 671, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marquette-jacques
  5. ^ Jacques Marquette - Britannica Online Encyclopedia
  6. ^ Catton, Bruce (1984). Michigan: A History, p. 14. W. W. Norton & Company. ISBN 0393301753.
  7. ^ Marquette's Death - Michigan Historical Marker Registered Site S0278 Arkivert 31. mars 2009 hos Wayback Machine.
  8. ^ «Marquette, Jacques 1637 – 1675». Arkivert fra originalen 3. november 2013. Besøkt 19. september 2008. 

Eksterne lenker