Vitenskapsåret 1622
I dag går vi inn i den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1622, et tema som har vekket interesse hos mange opp gjennom årene. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1622 vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, noe som gjør det til et ekstremt relevant tema i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Vitenskapsåret 1622, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Uten tvil er dette et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og vi er sikre på at du vil finne fascinerende og interessant informasjon om Vitenskapsåret 1622 i de følgende linjene. Bli med oss på denne oppdagelses- og læringsreisen!
| Vitenskapsåret 1622 |
| 1620 | 1621 | 1622 | 1623 | 1624 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1622 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1622.
Geografi
- Henry Briggs får publisert avhandlingen «Northwest Passage to the South Seas, through the Continent of Virginia and Hudson Bay», som skaper en utbredt misforståelse av at California er ei øy. London.
Astronomi
- Christen Sørensen Longomontanus får publisert «Astronomia danica». Amsterdam.
Matematikk
- Paul Guldin får publisert to avhandlinger; «Problema arithmeticum de rerum combinationibus, quo numerus dictionum seu conjunctionum diversarum quæ ex XXII alphabeti litteris fieri passant indagatur» (Aritmetiske problemer ved kombinasjon av ting, ved telling av ord eller ved kombinasjon av de forskjellige tegnene i et 22 bokstaver alfabet) og «Problema geographicum de motu terræ ex mutatione centri gravitatis ipsius provenienti» (Det geografiske problemet ved en bevegelig jord uten skifte av gravitasjonssenterets opprinnelse). Wien.
- William Oughtred oppfinner regnestaven, som etterhvert blir det foretrukne hjelpemiddelet for regning inntil kalkulatorene overtar tidlig på 1970-tallet.[1]
Biologi
- Gaspare Aselli oppdager lymfebanene ved viviseksjon av hunder. Han kaller dem «melkebaner».[2][3]
- Gaspard Bauhin får publisert katalogen «Catalogue plantarum circa Basileum nascentium…», en flora for området omkring Basel.
Fødsler
- 28. januar – Adrien Auzout (død 1691), fransk astronom.
- 5. april – Vincenzo Viviani (død 1703), italiensk matematiker.
Dødsfall
- 23. januar – William Baffin (født 1584), engelsk oppdagelsesreisende.
- 15. mai – Petrus Plancius (født 1552), flamsk kartograf.
- Ukjent dato − Michael Maier (født 1568), tysk lege og alkymist.
Referanser
- ^ «Oughtred Society Slide Rule History». The Oughtred Society. 15. september 2007. Besøkt 3. juni 2019.
- ^ De lactibus sive Lacteis venis. Milan. 1627.
- ^ Premuda, Loris (1970). «Aselli, Gaspare». Dictionary of Scientific Biography. 1. New York: Charles Scribner's Sons. s. 315–316. ISBN 0-684-10114-9.