tyll tyll | ||
---|---|---|
By | ||
| ||
Skjold | ||
tyll tyllPlassering av Tulle Tula i New Aquitaine | ||
tyll tyllPlassering av Tulle Tula i Frankrike | ||
koordinater | 45°15′57″N 1°46′20″E / 45.265833333333 , 1.7722222222222 | |
Entitet | By | |
• Land | Frankrike | |
• Region | Nye Aquitaine | |
• Avdeling | Corrèze ( prefektur ) [ 1 ] | |
• Distrikt | Tulle-distriktet ( hovedstad ) | |
• Kanton | Kokkested for 4 kantoner | |
• Samveldet | Communauté d'agglomération du Tullois [ 2 ] | |
Borgermester |
Bernard Combes ( PS ) [ 3 ] ( 2008–2014 ) _ | |
Flate | ||
• Total | 24,44 km² | |
Høyde | ||
• Halvparten | 212 moh | |
• Maksimum | 460 [ 1 ] ms. n. m. | |
• Minimum | 185 [ 1 ] ms. n. m. | |
Befolkning (2009 [ 4 ] ) | ||
• Total | 15.396 innb. | |
• Tetthet | 606,06 innbyggere/km² | |
Tidssone | CET ( UTC +1 ) | |
• om sommeren | EST ( UTC +2 ) | |
postnummer | 19000 [ 6 ] | |
INSEE-kode | 19272 [ 7 ] | |
Offesiell nettside | ||
Tulle (på oksitansk Tula [ 8 ] ) er en by i Frankrike , prefektur og hovedstad i departementet Corrèze .
Han er kokk-plassen for to kantoner (Tulle-Urbain-Nord og Tulle-Urbain-Sud) og gir navnet sitt til to andre (Tulle-Campagne-Nord og Tulle-Campagne-Sud) som han verken er en del av eller kokk av - i stedet .
9. juni 1944 var åstedet for Tulle-massakren , en episode med gjengjeldelse mot den franske motstanden av den tyske hæren under andre verdenskrig, der 99 sivile ble henrettet ved henging.
Tulle er den tredje byen i Limousin . Det ligger i en svært bortgjemt del av Corrèze- elvedalen , ved dens sammenløp med flere sideelver: Solane, Céronne, Saint-Bonette og Montane. Den strekker seg over et veldig smalt og langt bånd på flere kilometer. Den ligger i krysset mellom to hovedakser:
Opprinnelsen til Tulle går tilbake til den romerske okkupasjonen og navnet kommer fra Guardianship , en romersk guddom som har ansvaret for å beskytte mennesker, ting og steder spesielt. Kulten av denne guddommen er relatert til Corrèze-krysset, på dette stedet, en veldig gammel langdistanserute mellom Bretagne og Middelhavet . Bruken vil bli videreført til middelalderen.
På 700-tallet ble et kloster dedikert til Saint Michael grunnlagt. Folk kommer for å bo rundt bygningene. Det første klosteret ble ødelagt av vikingene i 846.
Nye bygninger bygges og pave Urban II gir dem beskyttelse i 1095. Byggingen av det nye klosteret startet i 1130, men bygningen sto ferdig to århundrer senere. I 1317 opprettet pave Johannes XXII bispedømmet Tulle; klosteret ble en katedral . I 2005, da det ble bygget i nærheten av katedralen, har utgravninger avdekket nordveggen til middelalderkirken St. Julian, oppdagelsen av en kirkegård og tre granittsarkofager fra middelalderen.
Under hundreårskrigen inntok engelskmennene byen i 1346. De blir drevet ut av byen av den lokale militsen, byen faller igjen i 1369, og til slutt drevet ut igjen av den lokale militsen. I 1443 samlet Charles VII av Frankrike General Estates i provinsen Limousin .
Klosteret ble praktisk talt forlatt med sekulariseringen i 1514. Biskopen bygde et slott. Under religionskrigene Tulle er for katolikkene, gjorde byen motstand mot huguenottene i 1577, men troppene til Vicomte de Turenne tok en blodig hevn i 1585. De satte byen i sekk og raserte, etter et angrep som protestantene poeten Agrippa d'Aubigné fortalte.
lemlestelsen og plyndringen vil være mye mer alvorlig under den franske revolusjonen : katedralen og klosterbygningene ble ammunisjonsfabrikk, alt tilbehøret, inkludert den bevarte jernkuppelen til gjenvinningen er revet, noe som forårsaker kollapsen av apsiskuppelen, tverrskipet og det nordlige galleriet til klosteret. Kirken ble gjenåpnet for tilbedelse i 1803, men vil få tittelen katedral i 1823.
I 1917 blir byen offer for en ravn som viser seg å være en foraktet kvinne. Nyhetene begeistret Frankrike i tre år og inspirerte Henri-Georges Clouzot for hans film The Raven .
Under andre verdenskrig utførte 2nd SS Division Das Reich represalier drap på sivile i Tulle, etter å ha drept og lemlestet rundt 40 tyske soldater i Tulle 8. juni 1944 av Maquis Resistance Movement som han prøvde å frigjøre byen . Den 9. juni 1944 ble et stort antall sivile arrestert av SS. Av disse ble 99 tilfeldig valgt ut og deretter hengt fra bruksstolper og balkonger rundt i byen. I tillegg ble ytterligere 321 sendt til tvangsarbeidsleirer i Tyskland hvor 101 mistet livet.
Byfengselet mottok i 1961 generalene som forsøkte et kupp i Alger mot general De Gaulle .
1793 | 1800 | 1806 | 1821 | 1831 | 1836 | 1846 | 1851 | 1856 | 1861 | 1866 | 1872 | 1876 | 1881 | 1886 | 1891 | 1896 | 1901 | 1906 | 1911 | 1921 | 1926 | 1931 | 1936 | 1946 | 1954 | 1962 | 1968 | 1975 | 1982 | 1990 | 1999 | 2008 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
9 662 | 9.362 | 9 153 | 8.097 | 9 669 | 9.700 | 10.769 | 11.895 | 11 653 | 12 410 | 12.606 | 13.680 | 15.342 | 16 196 | 16.277 | 18.964 | 17.374 | 17.412 | 17 245 | 15.942 | 13.732 | 14.349 | 15.021 | 15.617 | 18 202 | 19.372 | 19.084 | 20 016 | 20 100 | 18.880 | 17 164 | 15.553 | 15.681 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
For folketellingene fra 1962 til 1999 tilsvarer den lovlige befolkningen befolkningen uten dupliseringer (Kilde: INSEE [Consult] ) |
Navn | Periode | Politisk parti |
---|---|---|
Jacques deChammard | 1925 – 1942 | Radikal |
Jules Lafue | 1944 – 1947 | |
Clement Chausson | 1947 – 1949 | kommunistisk |
Jean Massoulier | 1949 – 1959 | |
Jean Montalat | 1959 – 1971 | Sosialist |
Georges Mouley | 1971 – 1977 | Konservativ |
Jean Combasteil | 1977 – 1995 | kommunistisk |
Raymond-Max Aubert | 1995 – 2001 | Konservativ |
Francois Hollande | 2001 – 2008 | Sosialist |
Bernard Combes | 2008 – | Sosialist |