| Vestlige Nahuatl | ||
|---|---|---|
| meksikansk | ||
| talt inn | Mexico | |
| Region | Cuautitlán de García Barragán kommune , Jalisco | |
| høyttalere |
| |
| Familie |
Yuto-nahua | |
| koder | ||
| ISO639-1 | ingen | |
| ISO639-2 | nei | |
| ISO639-3 | ? | |
Selv om Jalisco Nahuatl , også kalt Western Nahuatl eller Western Mexican, ikke er offisielt erklært utdødd ; INALI [ 2 ] mener at det fortsatt var talere i Cuautitlán de García Barragán kommune i 2008, selv om det ikke finnes noen moderne språklig studie av det stedet som beskriver det. Bibliografiske referanser beskriver vanligvis varianten slik den ble snakket i Tuxpan kommune , sør for Zapotlán el Grande (tidligere Ciudad Guzmán). Det anses også at det i 2008 fortsatt ble snakket i Colima, som INALI kaller "Low Western Mexican" [3 ] Valiñas Coalla (1979) hadde allerede spådd dens forsvinning før år 2020, [ 4 ] for sin del , anser Ethnologue det ikke i sitt generelle opplegg, og heller ikke klassifiserer Glottolog det i sitt beskrivende opplegg.
Det kan betraktes at Nahuatl av Jalisco var den første varianten som hadde sin trykte grammatikk der spesielle aspekter er angitt; den ble utarbeidet i 1692 av Fray Juan Guerra og ble kalt Art of the Mexican language. Det var vanlig blant indianerne i bispesetet i Guadalajara og en del av de i Durango og Michoacán . I 1765 utarbeidet en annen munk, Gerónimo Thomás de Aquino Cortés y Zedeño, en annen mer detaljert grammatikk der han inkluderte et vokabular og en skriftestol.
På begynnelsen av 1900 -tallet beskrev flere forskere etnografiske aspekter ved urbefolkningen i regionen [ 5 ] og dermed ble det litt etter litt samlet moderne talebeskrivelser, som studiene til José María Arreola og sognepresten Melquiades. Ruvalcaba som også utarbeidet, selv om det er enkelt, en annen grammatikk av denne varianten. De viktigste studiene finner sted på slutten av sekstitallet og i løpet av syttitallet, da språket allerede sto i fare for å dø ut.
Leopoldo Valiñas gir oss det fonologiske bildet av denne varianten. [ 6 ] Tuxpan Nahuatl har samme vokaler som spansk: i, e, a, o, u. Og likeledes uten vokalmengde. Når det gjelder konsonantene, kan det sies at den har femten:
| Bilabial | Dental | Alveolar | Alveopalatal | Å forsikre seg om | glottal | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Stoppe | s | du | k , kʷ | |||
| Frikativ | s | š | h | |||
| Affricate | ȼ | c | ||||
| Sider | l~ɬ | |||||
| Nasal | m | n | ||||
| Halvvokaler | w | Y |