Menig er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Siden fremveksten har den generert debatter, kontroverser og endeløs forskning som søker å forstå og analysere de forskjellige aspektene. I denne artikkelen vil vi utforske Menig i dybden, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på dagens samfunn. Vi vil analysere de ulike vinklene som dette emnet kan tilnærmes fra, så vel som dets implikasjoner på ulike felt, som politikk, økonomi, kultur og teknologi. I tillegg vil vi fokusere på meninger og perspektiver til eksperter på feltet, med mål om å tilby en komplett og berikende visjon om Menig. Uten tvil er dette et fascinerende tema som ikke etterlater noen likegyldige, og som fortjener detaljert og nøye refleksjon.
Menig forstås delvis som en fellesbetegnelse på soldater som ikke er befal og delvis som en spesifikk grad, som regel den laveste soldatgraden.
I Norge er menig en spesifikk grad, den laveste militære graden, og rangerer under visekorporal.
I NATO-sammenheng brukes menig også synonymt med gruppen menig personell, som omfatter militære tjenestemenn som ikke er offiserer. I NATOs gradskodesystem har menig personell forbokstavene OR og kodene OR-1 til OR-9. Koden OR står for «other ranks», som er den britiske fellesbetegnelsen på menig personell.
Generelt i verden er menig personell alle militære tjenestemenn som har vervet seg til tjeneste eller avtjener verneplikt. Disse skiller seg fra offiserer. Menig personell i høyere grader kalles ofte underoffiserer. I denne betydningen er menig personell alle tjenestemenn fra den laveste graden (ofte kalt menig) til graden rett under den første offisersgraden (ofte kalt kommandersersjant eller sersjantmajor, eller overkvartermester).
Menig (forkortet til Men.) er den laveste graden i den norske Hæren og Sjøforsvaret. Graden tilsvarer flysoldat i Luftforsvaret. Distinksjonene til menige i Hæren er en løve med to sverd og krone, et rødt anker i Sjøforsvaret og en sølvfarget falk i Luftforsvaret.
I Norge var menig personell i tidligere militærordning alle militære tjenestemenn som har vervet seg til tjeneste eller rekrutter og andre soldater som avtjener verneplikt og ikke er befal. I denne betydningen, som skilte seg fra den internasjonale bruken av betegnelsen, ble således ikke underoffiserer omfattet. Det omfattet dermed ikke bare tjenestemenn fra den laveste graden (menig), men også til graden rett under den laveste befalsgraden (sersjant eller kvartermester). Menig personell som verver seg betegnes grenader eller matros.
Menige kan ha andre titler i henhold til tjenestegjøringssted:
Grad under: |
Hæren og Luftforsvaret |
Grad over: |
Grad under: |
Sjøforsvaret |
Grad over: |