I dagens verden har Oversersjant fått stor relevans i samfunnet. Dens innvirkning har utvidet seg til forskjellige områder, og generert diskusjoner, debatter og refleksjoner rundt dens betydning og konsekvenser. Fra den politiske til den kulturelle sfæren har Oversersjant blitt et tema av allmenn interesse som ikke etterlater noen likegyldige. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Oversersjant, analysere dens utvikling over tid og dens innflytelse på folks daglige liv. I tillegg vil vi undersøke de forskjellige perspektivene som eksisterer rundt Oversersjant, og tilby en fullstendig oversikt over dens innvirkning på dagens samfunn.
Oversersjant er en befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret. Graden tilsvarer skvadronsmester i Sjøforsvaret.
Oversersjant fantes tidligere i Hæren og som tilsvarte vingsersjant i Luftforsvaret og kvartermester I klasse i Sjøforsvaret. Det var den nesthøyeste sersjantgrad i Norge og befant seg mellom sersjant og stabssersjant. En oversersjant var som regel en sersjant, ofte med teknisk bakgrunn, med flere års tjenestetid. Distinksjonen var da tre vinkler med en vannrett stripe over.
Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste av de gamle stabssersjantene fikk kapteins grad.
Oversersjant ble gjeninnført i Norge i forbindelse med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte[1][2] Graden ligger på OR 6 nivå i NATOs rangsystem og distinksjonen består av tre vinkler med en bue over.