Luftforsvaret

I dag har Luftforsvaret fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Siden oppdagelsen har Luftforsvaret vært gjenstand for debatt, forskning og fascinasjon. Både eksperter og hobbyfolk har brukt utallige timer på å avdekke mysteriene rundt Luftforsvaret, utforske dens opprinnelse, innvirkning og mulige implikasjoner for fremtiden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Luftforsvaret, og undersøke dens betydning og relevans i forskjellige områder av dagliglivet. Bli med oss ​​på denne reisen for å oppdage alt bak Luftforsvaret og hvordan det har påvirket samfunnet vårt.

Luftforsvaret
Basisdata
Tidsperiode1912 (Hærens Flygevesen), sammenslått med Marinens Flygevesen i 1944–
LandNorge
Størrelse4751 personell per 2020[1]
KrigerAndre verdenskrig, Kosovokrigen, Operation Enduring Freedom og Den libyske flyforbudssonen.
Kjennetegn
Luftforsvaret
Emblem
Luftforsvaret
Flytyper
MultirolleF-35A
JagerflyMultirolle
PatruljeflyP-8A Poseidon
TreningsflySaab Safari
TransportflyC-130J Super Hercules
TankflyAirbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi-Role Tanker Transport Fleet)

Luftforsvaret er Norges flyvåpen, organisert som en forsvarsgren i Forsvaret. Luftforsvaret overvåker, kontrollerer og hevder suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder.

Historie

Utdypende artikkel: Luftforsvarets historie

Hærens flyvevesen ble opprettet i 1912, Marinens flyvevesen i 1916. I 1941 ble de to våpnene underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. De to våpen ble 10. november 1944 forenet til en egen forsvarsgren, Luftforsvaret.[2]

Navnet på forsvarsgrenen har endret seg noen ganger siden opprettelsen, alt etter som Luftvernartilleriet (LVA) har blitt inkludert eller utskilt. I 1946 ble LVA utskilt fra Hæren og inngikk i Luftforsvaret. Fra 1953 ble LVA tilbakeført til Hæren, og Luftforsvaret ble Det kongelige norske flyvåpen, eller Flyvåpnet. En stortingsproposisjon fra 1957 ble vedtatt i 1959, og LVA inngikk atter en gang i forsvarsgrenen som siden har vært hetende Luftforsvaret.[3]

Oppgaver

  • Overvåking, kontroll og varsling av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende havområder
  • Politimessig inngripen og kontroll av ukjente fly i fred
  • Luftforsvar mot angrep på Norges territorium
  • Offensive flyoperasjoner mot angripers invasjonsstyrke til sjøs, land og i luften
  • Maritim flyrekognosering over Norges territorialfarvann og tilstøtende havområder
  • Lufttransport av personell med utstyr for innsetting, fred-krise-krig
  • Opprettholde og forsvare en baseorganisasjon for egen virksomhet og for mottak av alliert hjelp
  • Deltakelse i norske beredsskapsstyrker i FN
  • Søk-, redning- og ambulansetjeneste og lufttransport til støtte for det sivile samfunn og som ledd i internasjonal hjelp.

Styrke i fred: 1 430 personer er ansatt i Luftforsvaret, i tillegg kommer ca. 100 befalselever og 600 vernepliktige soldater[4]. Styrke ved mobilisering: 5 518 personer[4].

Luftforsvaret består av fire flystasjoner, to Luftforsvarets baser, fem luftvinger, en kontroll- og varslingsstasjon, ett utdanningssenter, elleve skvadroner samt to luftvernartilleribataljoner.

Organisering

F-16B
NASAMSII
Sea King redningshelikopter
P-3N Orion
C-130J Hercules.

Luftforsvarets ledelse

  • Luftforsvarsstaben bistår sjef Luftforsvaret med styringen av Luftforsvaret. Den har også ansvar for videreutviklingen av Luftforsvarets kapasiteter gjennom innspill til langtidsplanlegging i forsvarssektoren.[5][6] Luftforsvarsstaben er lokalisert på Rygge flystasjon. Luftforsvarsstaben ledes av en brigader som også er nestkommanderende i Luftforsvaret.
  • Luftoperativt inspektorat (LOI): Fagutvikling innen lufttjeneste, luftovervåkning og stridsledelse. LOI utgjør det øverste faglige nivået med hensyn til: Taktikkutvikling (fly), koordinerte luftoperasjoner, luftovervåkning og stridsledelse.[7]
  • Flytryggingsinspektoratet[8]

Sjef Luftforsvaret har syv underliggende enheter:

Materiell

Utdypende artikkel: Luftforsvarets materiell

Bell 412SP helikopter på NATO-øvelse ved Orkanger i 2002
Norsk F-16 i Roma 2004
Dassault DA-20 Jet Falcon fra FEKS/717 skvadron. .

Luftforsvaret er i 2022 oppsatt med følgende fly og helikoptre:[9] Kampfly: Lockheed Martin F-35 Lightning II; Fly for overvåkning: Boeing P-8 Poseidon, som er under levering; Transportfly: Lockheed Martin C-130 Hercules; Helikopter: Bell 412, redningshelikopter: AgustaWestland AW101 som erstattet Westland Sea King (faset ut i 2023)[10]. Dessuten brukes SAAB Safari som skolefly.

I andre land med vesentlig større militære styrker enn Norge har gjerne hæren og marinen egne avdelinger for luftfartøyene de bruker, men i Norge er det kun Luftforsvaret som opererer luftfartøyer. Et unntak er MUAS-droner, som opereres av Hæren.

Transport- og tankfly via NATO-samarbeid

Norge har tre Boeing C-17 Globemaster III tunge militære transportfly tilgjengelige via Heavy Airlift Wing.

Airbus A330 MRTT (i samarbeid med Multinational Multi Role Tanker Transport Fleet).[11]

Luftvern

Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS)

Baser

Se også

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. november 2021. Besøkt 29. november 2021. 
  2. ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994)
  3. ^ Arheim, Hafsten, Olsen, Thuve (1994) s. 37
  4. ^ a b «Om Luftforsvaret». Forsvarsnett (http://forsvaret.no). Arkivert fra originalen 11. desember 2010. Besøkt 15. juli 2007. 
  5. ^ (no) «Luftforsvaret» i Store norske leksikon
  6. ^ «Luftforsvaret». Forsvaret. Besøkt 14. august 2023. 
  7. ^ https://www.folkogforsvar.no/leksikon/luftoperativt-inspektorat/
  8. ^ https://forsvaretsforum.mpublish.no/04-2018/files/basic-html/page87.html
  9. ^ Forsvaret.no Arkivert 15. februar 2015 hos Wayback Machine. - Utstyrsfakta Luftforsvaret
  10. ^ Hans O. Torgersen (2. februar 2024). «Kongen av sjøen». Aftenposten. Besøkt 5. april 2024. «Den markerer at det siste Sea King tas ut av tjeneste og erstattes av SAR Queen klokken 13 denne desemberdagen i 2023.» 
  11. ^ Forsvaret. «Første tankfly levert». Arkivert fra originalen 7. august 2020. Besøkt 22. august 2020. 

Litteratur

Eksterne lenker