Oberst

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Oberst og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Oberst vært et tema for debatt og refleksjon på ulike felt, enten det er innen populærkultur, politikk, vitenskap eller teknologi. Opp gjennom historien har Oberst hatt en betydelig innflytelse på måten mennesker samhandler med hverandre og miljøet rundt dem. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj de ulike aspektene som gjør Oberst til et så relevant og stadig utviklende tema.

«Oberst» har flere betydninger.

Oberst (tysk, den øverste) er en offisersgrad. Graden ligger på OF5 nivå i NATOs rangsystem.

Norge

  • Distinksjon for oberst i Hæren
    Distinksjon for oberst i Hæren
  • Distinksjon for oberst i Luftforsvaret
    Distinksjon for oberst i Luftforsvaret

Mellom 1975 og 1. desember 1997 var denne graden kjent som oberst II.

Oberst er en stabsoffisergrad og symboliseres med tre stjerner mellom to striper som går kant i kant med klaffen.[1] I Forsvaret er oberster gjerne nestkommanderende for en brigade eller sjef for en luftving eller et heimevernsdistrikt. Graden tilsvarer kommandør i Sjøforsvaret.

Colonel-in-Chief og Colonel of the Regiment

Colonel-in-Chief og Colonel of the Regiment er betegnelser som benyttes i Storbritannia. Colonel-in-Chief er i hovedsak kongelige, både britiske og utenlandske, mens Colonel of the Regiment er offiserer, vanligvis med høyere grad (brigader, generalmajor osv.) men som i funksjon som Colonel of the Regiment benytter regimentets uniform og med obersts distinksjoner.[2][3]

Referanser

  1. ^ Børresen, Jacob (16. desember 2020). «oberst». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 2. april 2023. 
  2. ^ «The Colonels of the Regiments» Arkivert 19. september 2015 hos Wayback Machine., fra nettstedet queensroyalsurreys.org.uk
  3. ^ «Service appointments», oversikt for The Duke of York, fra nettstedet royal.gov.uk viser blant annet hvilke regimenter der hertugen er Colonel-in-Chief.