I denne artikkelen vil Brigader bli analysert i detalj, med sikte på å fordype dens betydning, innvirkning og relevans i dagens samfunn. Brigader er et tema som har fått stor interesse de siste årene, og dets påvirkning dekker ulike områder, fra teknologi til kultur. Gjennom en multidisiplinær tilnærming vil ulike aspekter knyttet til Brigader bli adressert, slik som dens historie, evolusjon, implikasjoner og mulige fremtidsscenarier. Ved å samle inn data, ekspertuttalelser og kritisk analyse, søker denne artikkelen å gi en helhetlig og oppdatert visjon av Brigader, for å bidra til debatt og refleksjon rundt dette temaet.
Brigader er en militær grad som rangerer over oberst og under generalmajor, som alternativ til brigadegeneral. Den benyttes som regel av armeer, flyvåpen og marineinfanterier, blant annet i Norge, Storbritannia, Australia og New Zealand.
Brigader regnes som den øverste feltoffisersgraden og er derfor snarere en høyere form for oberst enn en lavere form for general, på samme måte som kommandør (engelsk: commodore.)
Brigader er den høyeste stabsoffisergraden og symboliseres med én stjerne i sølv på gullbunn. I Forsvaret er brigaderer gjerne sjef for en brigade elller sjef for andre store og strategiske enheter i Hæren og Luftforsvaret. Graden tilsvarer flaggkommandør i Sjøforsvaret og ligger på OF6 nivå i NATOs rangsystem.[1]
Brigadergraden ble innført i Norge i 1997 som erstatning for oberst I for å standardisere med resten av NATO.