Fanejunker
I den følgende artikkelen vil vi utforske virkningen av Fanejunker på det moderne samfunnet og hvordan det har utviklet seg gjennom årene. Siden fremveksten har Fanejunker utløst konstant debatt på forskjellige områder, og skapt både beundring og kontrovers. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke de ulike aspektene rundt Fanejunker, fra dens relevans i populærkulturen til dens innflytelse på dagens trender. Likeledes vil vi undersøke de ulike meningene og perspektivene som finnes rundt Fanejunker, med mål om å tilby et komplett og berikende panorama.
Fanejunker (fra tysk Fahnenjunker) var den høyeste underoffisersgrad i Norge frem til 1930.[1] Den ble normalt tildelt kommandersersjanter etter 5 års tjeneste som en «hedersgrad», og ble anvendt i infanteriet, ingeniørvåpenet, saniteten og flyvåpenet. I kavaleriet var tilsvarende betegnelse standartjunker, fordi fane heter standart i kavaleriet. I artilleriet er betegnelsen stykkjunker.
Fanejunker var den øverste underoffisersgraden, og den kan muligens sammenlignes med den britiske Regimental Sergeant Major. Helt særegent for denne graden var at man bar offisersuniform som offiserene, med offisers epåletter uten stjerner.
Tilsvarende på gardeluen: Offiserskokarde, sølvdusk og bred sølvtresse, men ingen andre tresser (slitekanter). Paradehatten antas å ha vært uten tresser, med offisers silkekokarde, og kanskje strutsefjær, som offiserene bar i stedet for hestehår (og senere med bøffelhår). Fanejunkere var det tilsynelatende 1-3 av per bataljon, og trolig oftest i femtiårsalderen og eldre. Fanejunkergraden ble avskaffet i forbindelse med ny hærordning.
Sverige
Fanjunkare (OR-7) er en svensk militær grad for spesialoffiserer.
Se også
Referanser
- ^ Norges befalslag gjennom 75 år. Oslo. 1971. s. 111-113.