Offiser

I denne artikkelen vil temaet Offiser bli tatt opp fra et bredt og fullstendig perspektiv, med mål om å gi relevant informasjon av interesse for leserne. Ulike aspekter knyttet til Offiser, dens opprinnelse, evolusjon, innvirkning og relevans i dag vil bli analysert. I tillegg vil ulike meninger og synspunkter på Offiser bli utforsket, for å berike debatten og gi en helhetlig visjon om temaet. Gjennom hele artikkelen vil data, statistikk og solid informasjon presenteres for å støtte hvert argument, for å gi kvalitet og pålitelig innhold for leseren som er interessert i å utdype kunnskapen om Offiser.

Se også: Offiser (ordensklasse)
Norsk offiser i Hæren (2021)
To tyske sanitetsoffiserer i ISAF (2009)
En offiser i den kinesiske hær (2007)

En offiser er en militær tjenestemann som utleder sin makt direkte fra en suveren myndighet, og således innehar en offisersfullmakt fra denne myndigheten. Offiserer er bemyndiget til å benytte dødelig makt for å fullbyrde lovlige ordre fra sin regjering, enten direkte eller gjennom ordre til menige personer. Offiserer har normalt også en generell militær politimyndighet.

Bakgrunn

Offiserer har som hovedregel studert militærvitenskap på en høyskole, et universitet eller militærakademi, og akter å gjøre karriere i militæret. Personer med annen utdannelse (leger, ingeniører, prester, jurister o.a.) utnevnes til offiserer etter et kortere kurs; disse vil ha offisers rang, men vanligvis være utenfor stridsrelatert kommandostruktur. Historisk omfattet offisersutdannelsen ikke bare militære fag, men også selskapsdans og andre rene dannelsesfag som gjorde at offiseren kunne føre seg i det høyere selskapslivet; dette er i nyere tid noe nedtonet, men fortsatt en del av mange offisersutdannelser.[1]

Offiserer og menige er ofte adskilt; for eksempel inntar de sine måltider og tilbringer sin fritid i separate bygninger, og de bærer forskjellige uniformer. Tradisjonelt ble offiserene rekruttert fra overklassen og soldatene fra bondestanden eller arbeiderklassen. Ofte var offisersstillinger forbeholdt adel eller tittelen kunne kjøpes. Den franske revolusjon ble i Europa et gjennombrudd for prinsippet om at soldater som utmerket seg kunne stige til en hvilket som helst offisersrang uavhengig av adelig byrd, og i løpet av 1800-tallet ble kravet om adelig byrd for offiserer avskaffet i hele Europa. I praksis kom de fleste offiserer likevel fra over- og middelklassen til rundt midten av 1900-tallet, da lengre utdannelser begynte å bli mer tilgjengelige for alle.

Norge

I Norge er en offiser normalt en befalingsmann om bord på et fartøy eller ved avdeling i Forsvaret, av fenriks grad eller høyere. Gradene sersjant og kvartermester kvalifiserer i Norge til tittelen befal, men er ikke en offisersgrad.

Se også

Referanser

  1. ^ Hva har vals med krig å gjøre?, Aftenposten

Litteratur

Eksterne lenker