I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Stabssersjant. Fra dets opprinnelse til dets relevans i dag, har dette emnet fanget oppmerksomheten til både forskere, akademikere og entusiaster. Over tid har Stabssersjant spilt en avgjørende rolle i ulike sider av samfunnet, fra kultur til økonomi. Gjennom detaljert analyse vil vi utforske de forskjellige fasettene til Stabssersjant, og avdekke dens innvirkning og relevans i den moderne verden.
Stabssersjant er en militær befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret. Graden tilsvarer flotiljemester i Sjøforsvaret.
Stabssersjant fantes tidligere i Hæren og Luftforsvaret. Det var den høyeste sersjantgrad i Norge såvel som den høyeste underoffisersgrad. Den befant seg altså mellom oversersjant og offisersgraden fenrik. En stabssersjant var som regel en sersjant, ofte med teknisk bakgrunn, med mange års tjenestetid. Distinksjonen var tre vinkler med en vannrett stripe og krone over, og tilsvarte flaggkvartermester i Sjøforsvaret.
Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste av de gamle stabssersjantene fikk kapteins grad.
Stabssersjant ble gjeninnført i Norge i forbindelse med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte[1][2] Graden ligger på OF5 nivå i NATOs rangsystem og distinksjonen består av tre vinkler med to buer over.