Kommandør (Sjøforsvaret)

I dagens verden er Kommandør (Sjøforsvaret) et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I årevis har Kommandør (Sjøforsvaret) fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kjønn, sosiale klasser og nasjonaliteter, på grunn av dens relevans og kompleksitet. Etter hvert som tiden går, fortsetter Kommandør (Sjøforsvaret) å være et aktuelt tema som reiser motstridende meninger og vekker følelser hos folk. Enten på grunn av dens innvirkning på hverdagen, dens historiske relevans eller dens innflytelse på fremtiden, har Kommandør (Sjøforsvaret) blitt et punkt av felles interesse som motiverer oss til å reflektere og søke svar. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Kommandør (Sjøforsvaret), med sikte på å bidra til forståelsen og analysen av dette spennende og betydningsfulle temaet.

Kommandør (forkortet Kom.) er en militær grad i Sjøforsvaret.

Den er den nest høyeste stabsoffisersgraden i Sjøforsvaret. Nest­kommanderende i Marinen og Kystvakten har som regel kommandørs grad.

Graden tilsvarer oberst i Hæren og Luftforsvaret, og er på nivå OF‑5 i NATO-sammenheng. Den tilsvarende graden i Royal Navy og U.S. Navy er Captain, og i Marine nationale er Capitaine de vaisseau.

I 1975 ble graden kommandør delt i to: Kommandør I og kommandør II. I 1997 ble kommandør I omdøpt til flaggkommandør, og romertallet i kommandør II ble fjernet.

Endringen påvirket også Sjøforsvarets uniformsdistinksjoner. Kommandør II fikk fire gullgaloner hvor den nederste var bredere enn de andre tre. Da kommandør II ble erstattet med kommandør, overtok denne kommandørkapteinens distinksjoner med fire like brede gullgaloner, mens kommandørkapteinen fikk tre og en halv gullgalon.^[1]

Referanser

1. ^ Børresen, Jacob (21. juni 2024). «kommandør». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 27. august 2024.