Denne artikkelen vil ta opp temaet Vingsersjant, som har vakt stor interesse i dagens samfunn. Vingsersjant er et tema som har gitt mye å snakke om i nyere tid, og har skapt motstridende meninger og debatter på ulike områder. Relevansen til Vingsersjant er utvilsomt, siden den påvirker ulike aspekter av dagliglivet, fra politikk til kultur og økonomi. Gjennom denne artikkelen vil ulike perspektiver på Vingsersjant bli analysert, med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon om dette aktuelle temaet.
Vingsersjant er en militær grad i Luftforsvaret.
Vingsersjant var en tidligere militær grad i Luftforsvaret og som tilsvarte oversersjant i Hæren og kvartermester I klasse i Sjøforsvaret. Det var den nesthøyeste sersjantgrad i Norge og befant seg mellom sersjant og stabssersjant. En vingsersjant var som regel en sersjant, ofte med teknisk bakgrunn, med flere års tjenestetid. Distinksjonen var tre vinkler med en streng over.
Gradene vingsersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant. Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste av de gamle stabssersjantene fikk kapteins grad.
Vingsersjant er gjeninnført som grad innstilt på OR-5 nivå i Luftforsvaret i forbindelse med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte.[1][2]
Vingsersjant brukes i en rekke andre NATO-land.