I dagens artikkel skal vi snakke om Hovedbanen, et tema som har fått stor betydning de siste årene. Hovedbanen er et konsept som har skapt debatt og kontrovers på ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og samfunn generelt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hovedbanen, analysere dens innvirkning på våre daglige liv og reflektere over dens relevans i dagens verden. Uansett hvilken holdning du har angående Hovedbanen, inviterer vi deg til å fortsette å lese for å utvide kunnskapen din om dette emnet som er så relevant i dag.
Hovedbanen | |||
---|---|---|---|
![]() Kart over Hovedbanen fra 1904 | |||
Info | |||
Type | Banestrekning | ||
System | Elektrifisert (1927, 1953) | ||
Status | I bruk | ||
Utgangsstasjon | Oslo sentralstasjon | ||
Endestasjon | Eidsvoll stasjon | ||
Antall stasjoner | 21 | ||
Drift | |||
Åpnet | 1. september 1854 | ||
Eier | Bane NOR | ||
Operatør(er) | Vy, diverse godstogoperatører | ||
Type trafikk | lokaltog, godstog | ||
Teknisk | |||
Lengde | 68 km | ||
Lengde dobbeltspor | 22 km | ||
Høyeste hastighet | 130 km/t | ||
Største stigning | ø 26 ‰ (Oslo S–Bryn) maks 50 ‰ (km 2,85 ved Etterstad) | ||
Broer | 60 | ||
Tunneler | 4 | ||
Planoverganger | 3 | ||
Hovedbanen er Norges eldste jernbanestrekning og går mellom Oslo og Eidsvoll, den er 67,8 km lang og ble åpnet i 1854. I kombinasjon med dampbåttrafikk på Mjøsa revolusjonerte banen samferdselen i dette innlandsområdet. Den trafikkerer stasjoner som Bryn, Strømmen, Lillestrøm, Jessheim og Eidsvoll.
Hovedbanen ble bygget som privatbane, men overtatt av NSB i 1926.[1]
Hovedbanen ble bygget normalsporet og ble åpnet 1. september 1854 med navnet Norsk Hoved-Jernbane (N.H.J.). Banen hadde også det engelske navnet Norwegian Trunk Railway siden det var betydelige engelske interesser i banen fra oppstarten. Formelt forble Hovedbanen utenfor statsbanesystemet helt til 1926, men den statlige kontrollen med banen var betydelig helt fra starten.
Det er Livsens Aand i Hjulom som Profeten talar om. Det er Mannatanken, som her paa Skaparvis hever blaasit Liv i Nosi paa Jordklumpen, og gjort Kol og Vatn og Eld og Malm til Tenaren sin; derfor skriker og frøser i Fugleflog denne Tenaren under Svipuslaget av vaar Aand, og me sitja paa vaar Sigervogn stoltare enn dei romerske Sigerherrar...
![]()
Da Hovedbanen ble åpnet, var lengden 67,8 km og største stigning 26 ‰. 1. oktober 1903 fikk banen dobbeltspor mellom Bryn og Lillestrøm. Dette ble forlenget til Oslo på banens femtiårsdag 1. september 1904.[2]
Et eget godsspor (Loenga–Alnabrulinjen) mellom Alnabru og Loenga ble tatt i bruk i mai 1904 (Alnabru-Bryn) og 1. mai 1907 (Bryn-Loenga).[3] Banen ble elektrifisert 1. september 1927 (Oslo-Lillestrøm) og 15. juni 1953 (Lillestrøm-Eidsvoll). Banen ble fjernstyrt i 1965 (Lillestrøm - Eidsvoll) og 1972 (Oslo - Lillestrøm).[2]
Med fjernstyringen begynte nedbemanningen av stasjonene. Dette skjøt ytterlig fart etter at NSB sluttet med egen stykkgodstrafikk i 1973 i forbindelse med opprettelsen av Linjegods AS.
Hovedbanen mistet i 1998/1999 mye av trafikken etter åpningen av Gardermobanen. Gardermobanen ble bygget 140 år etter Hovedbanen og går også mellom Oslo og Eidsvoll, på eget spor fra Etterstad til Eidsvoll. Hovedbanen brukes i dag derfor hovedsakelig kun av lokaltog som stopper på stasjoner og holdeplasser på banen, og av godstog. Strekningen mellom Dal og Eidsvoll har nå bare godstrafikk, med unntak av ett tog i døgnet, tog 1679, som går personførende fra Dal kl 01:30 direkte til Eidsvoll. Ved feil eller vedlikehold i Romeriksporten brukes Hovedbanen mellom Oslo og Lillestrøm for alle tog.
|
|