Meråkerbanen

I denne anledning ønsker vi å fordype oss i Meråkerbanen, et tema som har vakt stor interesse i samfunnet. Meråkerbanen har vært gjenstand for debatt og kontrovers i lang tid, dens forgreninger når ulike områder og dens betydning er ubestridelig. Gjennom historien har Meråkerbanen spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket måten vi lever, tenker og forholder oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Meråkerbanen, fra opprinnelsen til dens virkning i dag, med sikte på å bedre forstå omfanget og betydningen i vår daglige virkelighet.

Meråkerbanen
Tog til Bodø på Meråkerbanens opprinnelig trasé ved Være øst for Ranheim
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet uelektrifisert bane
UtgangsstasjonTrondheim sentralstasjon
EndestasjonStorlien stasjon
Antall stasjoner9
Drift
Åpnet1881
EierJernbaneverket
Operatør(er)SJ Norge, CargoNet
Type trafikkPassasjerer og gods
MaterielltyperNSB type 92
Teknisk
Lengde70,69 km (til riksgrensen)
Høyeste hastighet90 km/t,
- krengetog 100 km/t
Største stigningø 19 ‰ (Gudå–Storlien)
Broer60
Tunneler1
Planoverganger54
Meråkerbanen på Commons

Meråkerbanen er en jernbanestrekning som grener av fra Nordlandsbanen ved Hell stasjon, før den går gjennom Stjørdalen og Meråker kommune og deretter til grensen ved Storlien stasjon i Sverige.

Linjen ble tatt i bruk i 1881, og opprinnelig regnet man også strekningen fra Hell til Trondheim som en del av Meråkerbanen.[1] Banen trafikkeres av Nabotåget som går mellom Trondheim og Storlien. Banen har også noe godstrafikk, særlig tømmer.[2] Meråkerbanen er delvis elektrifisert med planlagt ferdigstillelse i desember 2025.

Bakgrunn

Etableringen av banestrekningen hadde sammenheng med et svensk ønske om en sammenhengende transportåre fra Sundsvall til Verdal, med rutebåter på Storsjön fra 1840.[3][4] Trondheim ble koblet inn i planene i 1869.[3] I 1871 ble det invitert til aksjetegning i prosjektet, og saken ble første gang lagt fram for Stortinget.[3]

I 2006 ble Meråkerbanen rustet opp for 26,5 millioner kroner og i 2007 for 30 millioner kroner for å overta mye av den veibaserte godstrafikken mellom Trøndelag og Jämtland. Aksellastkapasiteten ble økt fra 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtidig økte hastigheten på godstogene fra 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til Norske Skog i Skogn. Den 4,4 km lange Gevingåsen tunnel på den opprinnelige Meråkerbanen ble åpnet i august 2011, og forkortet banestrekningen med 1 627 meter.

Fra 6. januar 2008 regnes strekningen (Trondheim) – Hell til Nordlandsbanen, slik at Meråkerbanen etter Jernbaneverkets definisjon er strekningen (Hell) – (Storlien).[5] Meråkerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.[6]

På svensk side har strekningen vært elektrifisert siden 1945 og kravet om elektrifisering av den norske strekningen er gammel. Det ble i 2014 vedtatt å elektrifisere denne banen med byggestart i 2017, men planen ble stanset. Bane NOR opplyste i juni 2020 at de skal jobbe med delelektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen for 2 mrd. kr, med oppstart i januar 2021 og ferdigstilling i desember 2024.[7][8][9] I 2024 ble tidspunkt for elektrifisering utsatt til desember 2025.[10] Elektrifiseringen gir teknisk mulighet for å kjøre direkte mellom Trondheim og Stockholm uten togbytte.[11] Tidligere endte regionstog fra både Stockholm og Trondheim på Storlien stasjon for togbytte.

Den 24. januar 2025 ble strekningen fra Trondheim til Eidum i Stjørdal strømsatt.[12]

Linjekart

Trondheim sentralstasjon
Hell stasjon
Del av linjen gjennom Meråker (1880)
Tegnforklaring
Vis V veier, H historikk D driftsanlegg og sidespor
Dovrebanen
0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
0,00 km Trondheim S (1881) 5,1 moh.
Fv6692 Havnegata
Fv6692 Havnegata
0,51 km Nidelv bru (190 m)
0,51 km Nidelv bru (190 m)
0,51 km Nidelv bru (190 m)
0,51 km Nidelv bru (190 m)
Fv6692 Skippergata (43 m)
Fv6692 Skippergata (43 m)
0,94 km Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) 6 moh.
0,94 km Nedre Elvehavn/Lademoen (1904) 6 moh.
1,02 km sidespor til Nedre Elvehavn
Strandveien
Nidarholms gate (ca. 30 m)
1,77 km Lilleby (1967)
2,91 km Ladalen (1989–2008)
Thoning Owesens gate
Dalenbrua gangbru
sidelinje Stavne-Leangen-banen fra Marienborg
sidespor Ladelinjen (nedlagt)
Fv6664 Bromstadvegen
3,49 km Leangen (1881) 33,6 moh.
Leangen allé (ca. 15 m)
Fv6668 Haakon VIIs gate (50,3 m)
4,45 km Rotvoll (1909-40, 1994-)
4,91 km Charlottenlund (1889–1995)
Grilstadkleiva
Ranheimsvegen
Anders Søyseths veg
6,63 km Presthus (1908–1995)
Presthusvegen
Ranheim Papirfabrikk
Peder Myhres veg
Peder Myhres veg
7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
7,42 km Ranheim (1881) 10,4 moh.
7,6 km sidespor for Ranheim Papirfabrikk
Stasjonsvegen
8,45 km Grytbakkstranda
9,23 km Være
10,24 km Sjølyst blokkpost
11,08 km Hundhammeren
11,71 km Saksvik
12,69 km Vikhammer (1893) 4,7 moh.
13,76 km Vikhamarløkka
14,77 km Malvik (1881) 7,8 moh.
15,67 km Haugan blokkpost
15,53 km Haugan
15,90 km Nedre Malvik
16,62 km Torp
Midtsandvegen
18,55 km Midtsandan (1898) 11 moh.
20,36 km Roten
22,30 km Hallstad (1912)
23,14 km Hommelvik (1881) 7,5 moh.
23,75 km Homla (85,8 m)
sidespor til Hommelvik havn
24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[13]
24,4 km Gevingåsen tunnel (2011, ca. 4400 m)[13]
25,10 km Solbakken holdeplass (1959)
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
26,0 km
27,6 km
Kjedebrudd -1,6 km
27,68 km sidespor til Muruvika
27,70 km Muruvik (1921)
29,65 km Gjevingåsen gamle tunnel (55 m)
30,5 km (ca. 30 m)
30,5 km
30,5 km
31,54 km Hell (1881) 3,2 moh.
Nordlandsbanen
Fv950 Hell bru
Leksa (20 m)
36,04 km Eidum (1912)
Eidum Fv6788 Sørsidevegen
sidespor til Ystihammran
Fv6788 Sørsidevegen
Nedre Hembre veg
42,20 km Hegra (1881)
Fv6788 Hegra bru
51,07 km Sona (1897)
Fv6780 Sunndalsvegen (ca. 6 m)
Sona (28 m)
Mølsknesvegen
57,30 km Flornes (1881)
Flornes Fv6790 Sørkringvegen
72,02 km Gudå (1881)
Gudå Gudåveien
Stjørdalselva (83,8 m)
Mellomriksveien
Vollnesveien
Tunnelhaugen (114 m)
Fagerliveien
Aunveien
Trøbakkveien
Funna (56 m)
81,08 km Meråker (1881) 219,6 moh.
Meråker Fv6772 Stasjonsveien
Kopperåa (20 m)
Meråker smelteverk
Fjergenveien
88,30 km Kopperå (1899) 328,5 moh.
93,81 km Tovmodalen (1908)
Tovmodalsveien
Ivarsmyrveien
96,80 km Myra (1973)
97,68 km Krigshaugen (1951)
100,44 km Teveldal (1906)
102,23 km Riksgrensen Sverige
105,97 km Storlien
Mittbanan
Åre
Mittbanan
Östersund

Referanser

  1. ^ BaneNor.no - Banene, Meråkerbanen (Besøkt 20. mars 2022)
  2. ^ «Meråkerbanen». Jernbanedirektoratet. 18. juli 2018. Besøkt 3. mai 2021. 
  3. ^ a b c Tormod Røe: «Jernbanen til Sverige». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 75-92
  4. ^ Tormod Røe: «Meråkerbanen Trondheim-Storlien» I: Historisk årbok 2015, utgitt av historielagene i Stjørdalsbygdene
  5. ^ Njål Svingheim 23.10.2007 "Navn på Banestrekninger", på BaneNettet, Jernbaneverkets interne nettsider.
  6. ^ «IMPORTANT INTERNATIONAL RAILWAY AND COMBINED TRANSPORT LINES» (PDF). UNECE. 23. mai 2009. Besøkt 22. november 2010. 
  7. ^ «Klare for grønne spor i Trøndelag». 
  8. ^ «Fra diesel til strøm i Trøndelag». Jernbanemagasinet. 12. desember 2019. Besøkt 3. mai 2021. 
  9. ^ banenor.no Arkivert 4. juni 2020 hos Wayback Machine. - 5,5 milliarder investeres på Trønderbanen (04.06.2020)
  10. ^ Killingbergtrø, Sara Tangen (15. august 2024). «Nye tog på disse trønderske strekningene». adressa.no. Besøkt 15. august 2024. 
  11. ^ «SJ planlegger direktetog mellom Trondheim og Stockholm». Tu.no (på norsk). Teknisk Ukeblad. 12. mars 2022. 
  12. ^ «Strømsetting av Trønder- og Meråkerbanen | Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 3. februar 2025. 
  13. ^ a b «Byggeplan» (PDF). Jernbaneverket. 10. februar 2009. Besøkt 19. august 2011. 

Litteratur

Eksterne lenker