Skreiabanen
Nå for tiden har Skreiabanen blitt et tema som skaper stor interesse blant folk i alle aldre. Med utviklingen av teknologi og endringer i samfunnet har Skreiabanen tatt på seg en grunnleggende rolle i livene våre. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på populærkulturen, har Skreiabanen klart å fange oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Skreiabanen og analysere dens relevans i ulike aspekter av dagliglivet.
| Skreiabanen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Info | |||
| Land |  Norge | ||
| Type | Sidebane | ||
| Status | Nedlagt | ||
| Utgangsstasjon | Reinsvoll | ||
| Endestasjon | Skreia | ||
| Antall stasjoner | 12 stk | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 26. november 1902 | ||
| Nedlagt | 1963 (passasjertrafikk) 1987 (godstrafikk) | ||
| Eier | Norges Statsbaner | ||
| Operatør(er) | Norges Statsbaner | ||
| Type trafikk | Passasjerer og gods | ||
| Teknisk | |||
| Sporvidde | 1 435 (normalspor) | ||
| Lengde | 21,97 km | ||
Skreiabanen var en sidebane til Gjøvikbanen. Den gikk ifra Reinsvoll til Skreia. Den ble åpnet 26. november 1902. Opprinnelig var ideen at Gjøvikbanen skulle følge deler av Skreiabanens trasé, men dette ble forandret grunnet sterke industriinteresser på Raufoss og i Hunndalen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1963, men godstrafikken fortsatte frem til 1987. Selve banen ble formelt nedlagt i 1988, og allerede samme år ble det meste av skinnegangen revet opp.[1] Mye av den er omgjort til gang- og sykkelvei. Strekningen fra Reinsvoll til Bøverbru kalkverk ble imidlertid beholdt til eventuell fremtidig bruk.
Ekspedisjonsbygning, godshus, uthus, lokstall og vognremisse på Skreia er tegnet av Paul Due, mens sønnen Paul Armin Due har tegnet bygninger til mellomstasjonene samt Reinsvoll. Paul Armins bygninger er i jugendstil, og Reinsvoll er noe større enn mellomstasjonene. Skreia stasjon er i dragestil og minner om gjøvikbanestasjoner som Gran, Jaren, Eina, Hakadal og Kjelsås. Bøverbru fikk senere tilbygd stasjonsmesterbolig etter mønster av Paul Dues vokterboliger på søndre del av Solørbanen, mens Lena stasjon fikk ny ekspedisjonsbygning i 1913.
Linjekart
| Tegnforklaring | |||
|
Gjøvikbanen fra Raufoss | ||
|
106,65 km | Reinsvoll (1901) | 356,1 moh. |
|
Fv2378 Svein Erik Strandlies veg | ||
  
|
til Eina | ||
|
108,95 km | Flaten (1929–1947) | |
|
109,77 km | sidespor til Bøverbru kalkverk | |
|
110,58 km | Bøverbru (1902) | |
|
246 Kolbuvegen | ||
|
|
114,10 km | Narum (1929) | |
|
|
115,72 km | Kolbu (1902) | |
|
|
118,65 km | Schjøll (1929) | |
|
120,32 km | sidespor til Lena meieri | |
|
|
244 Lenagata | ||
|
|
120,69 km | Lena (1902) | |
|
|
122,77 km | Kraby (1902) | |
|
|
124,65 km | Smeby (1929) | |
|
|
125,58 km | Bilitt (1902) | |
|
|
127,11 km | Vennevoll (1929) | |
|
128,62 km | Skreia (1902) | 160,7 moh. |
Galleri
-
-
-
Restene av Kolbu stasjon -
-
-
Gang- og sykkelvei på gammel trasé mellom Bilitt og Smeby -
-
Referanser
- ^ Banedata 2004
Litteratur
- Aspenberg, Nils Carl; Hansen, Trond Børrehaug; Reisegg, Øyvind (2009). Gjøvikbanen. Baneforlaget. ISBN 978-82-91448-48-0.
- Aars, Ivar; Karsrud, Bjørn (2002). Hundre år på sporet. Gjøvikbanen, Røykenvikbanen, Skreiabanen, Valdresbanen. Nye Valdresbanen. ISBN 82-996456-0-3.
- Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 151. ISBN 82-90286-28-7.