Skotfoss Bruks jernbane
Skotfoss Bruks jernbane er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene. Med en historie rik på betydningsfulle hendelser og fakta har Skotfoss Bruks jernbane satt et uutslettelig preg på samfunnet og har skapt utallige refleksjoner og debatter. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Skotfoss Bruks jernbane vært gjenstand for studier, analyse og beundring av både eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike aspektene ved Skotfoss Bruks jernbane, dens innvirkning på ulike områder og dens innflytelse på folks daglige liv.
| Skotfoss Bruks jernbane | |||
|---|---|---|---|
 Del av traséen. | |||
| Land |  Norge | ||
| Grunnlagt | 1892 | ||
| Opphørt | 1966 | ||
 Skotfoss Bruks jernbane 59°12′26″N 9°32′02″Ø | |||
Skotfoss Bruks jernbane var en bruksbane som ble åpnet i 1892, som Skandinavias første elektriske jernbane for Skotfoss Bruk. Banen var 1,5 km lang og hadde en sporvidde på 750 mm. Man brukte 400 V likestrøm, levert fra en Schuckert type A 30 generator. Denne leverte 96A ved 400V[1] Jernbanen ble bygget med en skinnemetervekt på 9 kg og en kurveradus ned mot 20 m. Kjørestrømmen ble levert gjennom en overhengende kontaktledning og holdt over senter av sporet via utliggere,
Jernbanens første lokomotiv «Kassa» ble bygget av Arthur Koppel i Berlin og levert til åpningen. Det hadde en toppfart på 7,5 km/t levert av et kjededrev fra en 7kW (8hk) motor montert inne i loket. Loket veide 162 kg og trakk 5 vogner med en dødvekt på 300 kg og 1000 kg lastekapasitet, totalvekt på togene var 6500 kg, og banens kapasitet var 80 000 kg pr driftsdøgn. i 1905 ble lokomotiv nr. 2 «Jernhesten» levert, etterfulgt av lokomotiv nr. 3 i 1911 og nr. 4 i 1938. Jernbanen var i drift til 1966 og alle lokomotivene ble skrapet året etter. Jernbanetraseen er nå brukt til en sti (Kulturstien). Noen av vognene står på utsiden av Skotfoss Bruk.
Referanser
- ^ «litt industrihistorie frå Telemark....». Arkivert fra originalen 21. oktober 2019. Besøkt 26. september 2017.
Litteratur
- Kolbenstvedt (31. mai 1894). «Elektrisk jernbane for Skotfos brug, Løveid ved Skien». Teknisk Ugeblad. 12te årgang. s. 198–200 + plansje.
- Bjerke, Thor (1972). «Norske anleggs- og industribaner – 9: Skotfosbanen, Norges første elektriske jernbane». På Sporet. 10. s. 18–19.
- Johan E. Holand (1993). Skotfoss fram i lyset. : Skotfoss historielag. ISBN 8299298903.
- Tor Kjetil Gardåsen (1997). Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen. : Telemark fylkeskommune. s. 30–31. ISBN 8290052502.