Andreas Hallander

I dagens verden er Andreas Hallander et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Enten på grunn av dets historiske relevans, dets innvirkning på det moderne samfunnet eller rett og slett på grunn av dets popularitet, er Andreas Hallander et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Fra opprinnelsen til i dag har Andreas Hallander spilt en avgjørende rolle i folks liv, og det er derfor flere og flere mennesker søker å lære mer om dette fascinerende temaet. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Andreas Hallander, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, for å oppdage dens sanne rekkevidde og relevans i samfunnet.

Andreas Hallander
Født13. nov. 1755[1]Rediger på Wikidata
Død3. apr. 1828[1]Rediger på Wikidata (72 år)
København
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtAssistens Kirkegård
UtmerkelserDannebrogordenen
Andreas Hallander på Commons

Andreas Hallander (født 13. november 1755 i København, død 3. april 1828 samme sted) var en dansk arkitekt.[2]

Hallander var sønn av møller Jens Nielsen Hallander og ektefellen Dorothea. Han var utlært tømrer, gikk på Kunstakademiet i København under C.F. Harsdorff og vant den store sølvmedaljen i 1780. I 1783 ble han tømrermester. Han var medlem av «de 32 mænds råd» 1806-07 og stadshauptmann med obersts rang for Københavns borgervæpning.[2][3]

Han var en produktiv byggmester og en av arkitektene, som var med på å skapte gullalderens borgerlige bybilde etter Københavns brann i 1795. Flere av husene ble til i et samarbeid med Jørgen Henrik Rawert.[2]

Verk (alle i København)

Højbro Plads 21
Foto: Adamina
  • Sankt Annæ Plads 10 (1785)
  • Amaliegade 43 (1790-93, påbegynt av Johan Martin Quist)
  • Amaliegade 45 (1790-91, fasaden endret 1801)
  • Amaliegade 47 (1790)
  • Amaliegade 49, Esplanaden 49 (1788)
  • Esplanaden 34 (1791)
  • Esplanaden 32 (1793)
  • Bredgade 33 og 35 (1794)
  • Bredgade 38 (1801)
  • Nikolaj Plads 30, tidl. Skt. Nikolaj fattiges kirkeskole (1795, sammen med Andreas Kirkerup, fasaden senere endret)
  • Nikolaj Plads 32 (1796–97)
  • Admiralgade 8 (1795, revet)
  • Admiralgade 12/Fortunstræde 2 (1796-98, revet)
  • Pilestræde 35 (1796)
  • Vestergade 14 og 16, Larsbjørnsstræde 1 og 3 (1796-97, sammen med Lauritz Thrane)
  • Kompagnistræde 18 (1797)
  • Kompagnistræde 32, Lille Kirkestræde 1, Nikolaj Plads 28 (1797)
  • Rådhusstræde 1, Brolæggerstræde 13 (1797)
  • Rådhusstræde 6, Kompagnistræde 28-30 (1797)
  • Gammel Strand 46 (1797)
  • Farvergade 4 (1797, revet)
  • Højbro Plads 19 (1798)
  • Højbro Plads 21, Ved Stranden 20 (1798–99)
  • Nikolajgade 20 (1799-1800, sammen med A.C. Wilcken)
  • Wildersgade 60, 62 (Wildersgades Kaserne) (1802, sammen med Jørgen Henrik Rawert)
  • Kronprinsessegade 20 (1805-06, sammen med Jørgen Henrik Rawert)
  • Kronprinsessegade 22, 24 (1807-08, sammen med A.C. Wilcken)
  • Kronprinsessegades Kaserne, Kronprinsessegade 46 (utvidelse 1805-07, sammen med Jørgen Henrik Rawert)
  • Eget landsted i Gentofte (revet)

Prosjekter

  • Gjenoppføring av Sankt Nikolaj Kirke (etter 1795)
  • Interimistisk hus for 36 husløse familier etter brann (1795)
  • Industribygning, muligens den kgl. maltmølle (udatert)[note 1]

Utmerkelser

Hallander var ridder av Dannebrogordenen og Dannebrogsmann.[3]

Referanser

  1. ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 7173, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b c (da) Andreas Hallander på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  3. ^ a b Adolph Strunk. «Hallander, Andreas, (1755—1828) Stadshauptmand i Kjøbenhavn». Samlinger til en beskrivende Catalog over Portraiter af Danske, Norske og Holstenere (på dansk). J.H. Schultz Forlag / Runeberg.org. Besøkt 17. november 2015. 
  1. ^ Verk- og prosjektliste fra Weilbachs Kunstnerleksikon.

Eksterne lenker