Sandhedsfaklen

I dagens artikkel skal vi utforske Sandhedsfaklen, et konsept som har skapt mye interesse den siste tiden. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, har Sandhedsfaklen blitt et relevant tema som spenner over ulike områder, fra teknologi til psykologi. I denne omfattende studien vil de ulike aspektene ved Sandhedsfaklen, dens innvirkning på menneskers daglige liv og dens relevans i dagens landskap bli analysert. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse på samtidskulturen, vil denne artikkelen tilby et omfattende og detaljert syn på Sandhedsfaklen, med mål om å gi en dypere forståelse av dette fenomenet i stadig utvikling.

Sandhedsfaklen
LandDanmark
TypeTidsskrift
Grunnlagt1834; 191 år siden

Sandhedsfaklen var et dansk ukeblad utgitt av krigsassessor Hald i perioden 183435.

Sandhedsfaklen var inspirert av den bølgen av polemiske blader som dukket opp i 1830-årene etter inspirasjon fra Politivennen som kom ut først. I motsetning til de fleste andre etterliknerne var Sandhedsfaklen vesentlig mer avdempet i sin språkbruk. Det ble utgitt av en krigsassessor Hald, som haltet sterkt og derfor kaltes «den halte Hald» eller «Haltefanden» av sine motstandere, og bladets tendens var omtrent som Politivennens.

Krigsassessor Hald var i en skriftlig feide med daværende syngemester professor Giuseppe Siboni. Hald hadde i rykket inn en satirisk annonse Adresseavisen som etterlyste «en tyk Moppe af italiensk Race, lydende navnet «Siboni».» Senere forsvarte han seg i samme blad mot beskyldningen om at han med annonsen hadde ment syngemesteren med forsikring om at en slik mops virkelig var kommet bort og at den egentlig het «Symfoni», men at hans barn hadde vennet seg til å kalle den «Siboni» og at den også bare lød dette navnet. Det var lignende toner som ble videreført i Sandhedsfaklen, men sammenlignet med størstedelen av lignende blader i tiden, var det stadig å anse som forholdsvis moderat.

Kilder

  • J. Davidsen, Fra det gamle Kongens Kjøbenhavn, Gyldendal, 1880, s. 229-230.
  • Jette D. Søllinge & Niels Thomsen, De danske aviser, bind 1, Odense Universitetsforlag, 1988. ISBN 87-7492-664-0. s. 155.


Autoritetsdata