Dankvart Dreyer

I dagens artikkel skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Dankvart Dreyer. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Dankvart Dreyer for å forstå dens betydning og hvordan den har påvirket ulike områder. Gjennom dette forfatterskapet vil vi analysere dets ulike fasetter, gå gjennom dets historiske implikasjoner, dets innflytelse på dagens samfunn og dets fremtidige perspektiver. Dankvart Dreyer er et spennende tema som fortjener å bli utforsket i dybden, og i denne artikkelen tar vi sikte på å fordype oss i alle relevante aspekter for å tilby en komplett og berikende visjon av Dankvart Dreyer.

Dankvart Dreyer
Dankvart Christian Magnus Dreyer
Selvportrett fra 1838, olje på tre, 21,6 x 28 cm. Tilhører BRANDTS[1]
Født13. juni 1816[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Assens
Død4. nov. 1852[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (36 år)
Assens
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
NasjonalitetKongeriket Danmark[6]
Elev avChristoffer Wilhelm Eckersberg, J.L. Lund, Christen Købke
PeriodeDen danske gullalder
Kjente verkBro over kirkegårdsåen i Assens
Dankvart Dreyer på Commons

Dankvart Dreyer, Dankvart Christian Magnus Dreyer (født 13. juni 1816 i Assens på Fyn, død 4. november 1852 Barløse ved Assens[7]) var en dansk kunstmaler.

Dreyer kom til København i 1831 for å utdanne seg til maler ved Kunstakademiet. Han var elev av J.L. Lund på akademiet og forsøkte seg uten større hell som historiemaler. [8] Etter hvert gikk han mer og mer over til å male landskaper og han var den første danske maleren som skildret landskapet i Jylland. Man kan ane påvirkningen fra Christen Købke i Dreyers små skisser og studier, men etter hvert fikk I.C. Dahls natursyn stor betydning for ham.[8]

Når det gjelder påvirkningen fra C.W. Eckersberg er den minimal, selv om han deltok i Eckersbergs perspektivkurs i 1835.[9]

På Akademiet vant Dreyer den lille sølvmedaljen i 1834 og den store i 1837. Han søkte forgjeves om reisestipend og etter hvert ga han opp malingen. Han bosatte seg på Fyn hvor han hadde kjøpt en bondegård.

Dreyer døde av tyfus i 1852 og ble glemt. I forbindelse med Raadhusudstillingen i København i 1901 ble han trukket frem av Karl Madsen og Dreyer har deretter fått en plass i kunsthistorien ved siden av J.Th. Lundbye og P.C. Skovgaard.[7]

Referanser

  1. ^ Dankvart Dreyer: Selvportræt fra Kunstindeks Danmark
  2. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Dankvart Christian Magnus Dreyer», Benezit-ID B00053769
  3. ^ a b Dreyer, Dankvart
  4. ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 168, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 24210, besøkt 23. august 2017
  6. ^ KulturNav, KulturNav-ID 44164060-3a19-4621-9bc1-502dddcd50c2, utgitt 12. februar 2016, besøkt 26. februar 2016
  7. ^ a b (da) Dankvart Dreyer på Kunstindeks Danmark / Weilbachs Kunstnerleksikon
  8. ^ a b Kasper Monrad: Dansk guldalder. Lyset, landskabet og hverdagslivet, Gyldendal 2013, side 407, ISBN 978-87-0214-106-1
  9. ^ Hanne Jönsson (red): C. W. Eckersberg og hans elever : udstilling i anledning af 200 året for kunstnerens fødsel : 2. januar-10. april 1983, København : Statens Museum for Kunst 1983, side 95, ISBN 87-7551-021-9