Danne-Virke

I dagens verden har Danne-Virke blitt et tema med stor relevans og interesse for en lang rekke mennesker i ulike sammenhenger. Dens innflytelse og rekkevidde spenner fra hverdagen til mer spesialiserte studieområder, og genererer en betydelig innvirkning på samfunnet generelt. Siden fremveksten har Danne-Virke vekket nysgjerrighet og debatt, og motivert eksperter og entusiaster til å utdype sin forståelse og anvendelser. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Danne-Virke, og gi en omfattende og detaljert oversikt som lar leserne utvide sin forståelse av dette svært relevante emnet.

Tittelblad.

Danne-Virke var et dansk litterært tidsskrift, som kom ut i årene mellom 1816 og 1819.[1] Med unntak av fire sider, ble bladet i sin helhet skrevet av N.F.S. Grundtvig. Tidsskriftet var oppkalt etter Dannevirke, det store vollanlegget ved Slien.

Formålet med bladet var å danne et vern mot den materialistiske holdningen som vant frem sammen med opplysningstiden. Dessuten skulle bladet være en motvekt mot datidens ateistiske humanisme og begynnelsen til en ikke-historisk forståelse av tilværelsen.[trenger referanse]

På mange måter kan tidsskriftet sees som Grundtvigs første tenkning over det som skulle utvikle seg til folkehøyskolebevegelsen. Hovedinnholdet er en gjennomgang av historien ut fra et kristent grunnsyn, og det blir gjennomgått i datidens hverdagsspråk og uten direkte forkynnelse. Grundtvig delte selv sine bidrag opp i «blomster» (lyrikk), «blade» (gjennomgang av kilder) og «frugter» (bredere tenkning over historievitenskap, litteratur og myter).[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ «Kirke og kultur (trykt utg.). 1956 Vol. 61 Nr. 3». 1956. s. 155. Besøkt 19. september 2023. 

Se også

Autoritetsdata