Det Kongelige Danske Kunstakademi
De siste tiårene har Det Kongelige Danske Kunstakademi vært gjenstand for økende interesse blant forskere, akademikere og fagfolk fra ulike felt. Virkningen av Det Kongelige Danske Kunstakademi på det moderne samfunnet er ubestridelig, implikasjonene varierer fra den økonomiske til den kulturelle sfæren, inkludert helse- og teknologifeltet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Det Kongelige Danske Kunstakademi og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen vår. Fra sin rolle i dannelsen av identiteter til sin deltakelse i utviklingen av forretningsstrategier, har Det Kongelige Danske Kunstakademi blitt et relevant tema som fortjener å bli undersøkt fra flere perspektiver. Gjennom analysen av Det Kongelige Danske Kunstakademi søker vi å kaste lys over dens implikasjoner og avdekke dens kompleksitet, for bedre å forstå dens rolle i samtiden.
| Det Kongelige Danske Kunstakademi | |||
|---|---|---|---|
 Det Kongelige Danske Kunstakademi holder til i denne bygningen på Kongens Nytorv 1. Bygget huser blant annet utstillingslokalet Charlottenborg og Danmarks Kunstbibliotek. | |||
| Grunnlagt | 1754 | ||
| Beliggenhet | Københavns Kommune | ||
| Nettsted | https://www.kunstakademiet.dk/ (dansk, engelsk) | ||
 1 = Det Kongelige Danske Kunstakademis Billedkunstskoler 2 = Det Kongelige Danske Kunstakademis Skoler for Arkitektur, Design og Konservering Det Kongelige Danske Kunstakademi 55°40′49″N 12°35′14″Ø | |||
Det Kongelige Danske Kunstakademis billedkunstskoler har til oppgave å gi undervisning og drive forskning både innenfor den skapende kunst (maleri, skulptur, grafikk, fotografi, video og så videre) og i de teoretiske og kulturhistoriske fag, samt å foreta videreutvikling av de forskjellige faglige og tekniske disipliner som er forutsetningen for det billedkunstneriske arbeide.
Akademiet ble grunnlagt av Frederik V 31. mars 1754.[1] Forløperen var et Maler- og Tegne-Akademi opprettet av Christian VI i 1740 som ble ledet av Louis-Augustin le Clerc og Hieronimo Miani. Dette akademiet fortsatte etter fire år i privat regi ettersom bevillingen fra kongen bortfalt. I 1748 ble et nytt akademi under ledelse av Nicolai Eigtved etablert, dette fikk overdratt en del av Charlottenborg på Kongens Nytorv og ble rekonstruert ved stiftelsen av 1754.[2]Eigtved ble avsatt bare noen dager etter[3] til fordel for franskmannen J.F.J. Saly.
Kunstakademiet har gjennom 250 år innenfor sitt område vært en parallell til universitetene. Billedkunstskolene er den eneste danske høyere læreanstalt hvor billedkunstnerisk virksomhet og forskning innenfor de teoretiske og teknologiske områder er knyttet sammen.
Kunstakademiet hører i likhet med skuespillerskolene, Det Kongelige Teaters balletskole, Den Danske Filmskole og Forfatterskolen under Kulturministeriet, ikke Undervisningsministeriet.
Avdelinger
Direktører/rektorer for det samlede Kunstakademiet (inntil 1974)
(Ikke komplett, perioden 1952–1965 mangler)
- (1754–1754) Nicolai Eigtved – arkitekt
- (1754–1771) J.F.J. Saly – billedhugger
- (1771–1772) Carl Gustaf Pilo – maler
- (1772–1777/78) Johannes Wiedewelt – billedhugger
- (1777–1779) C.F. Harsdorff – arkitekt
- (1780–1789) Johannes Wiedewelt (igjen)
- (1789–1791) Nicolai Abildgaard – maler
- (1791–1792) Andreas Weidenhaupt – billedhugger
- (1793–1795) Johannes Wiedewelt (igjen)
- (1795–1797) Jens Juel – maler
- (1797–1799) Peter Meyn– arkitekt
- (1799–1801) Jens Juel (igjen)
- (1801–1809) Nicolai Abildgaard (igjen)
- (1809–1810) Christian August Lorentzen – maler
- (1811–1818) C.F. Hansen – arkitekt
- (1818–1821) Nicolai Dajon – billedhugger
- (1821–1827) C.F. Hansen (igjen)
- (1827–1829) Christoffer Wilhelm Eckersberg – maler
- (1830–1833) C.F. Hansen (igjen)
- (1833–1844) Bertel Thorvaldsen – billedhugger
- (1844–1849) Jørgen Hansen Koch – arkitekt
- (1850–1853) Herman Wilhelm Bissen – billedhugger
- (1853–1857) Wilhelm Marstrand – maler
- (1857–1863) Jens Adolf Jerichau – billedhugger
- (1863–1873) Wilhelm Marstrand (igjen)
- (1873–1890) Ferdinand Meldahl – arkitekt
- (1890–1892) Otto Bache – maler
- (1893–1896) Theobald Stein – billedhugger
- (1896–1899) Otto Bache (igjen)
- (1899–1902) Ferdinand Meldahl (igjen)
- (1902–1905) Vilhelm Bissen – billedhugger
- (1905–1908) Otto Bache (igjen)
- (1908–1911) Martin Nyrop – arkitekt
- (1911–1914) Viggo Johansen – maler
- (1914–1917) Carl Aarsleff – billedhugger
- (1917–1920) H.B. Storck – arkitekt
- (1920–1924) Joakim Skovgaard – maler
- (1925–1925) Anton Rosen – arkitekt
- (1925–1928) Einar Utzon-Frank – billedhugger
- (1928–1931) Poul Holsøe – arkitekt
- (1931–1934) Aksel Jørgensen – maler
- (1934–1937) Einar Utzon-Frank (igjen)
- (1937–1940) Poul Holsøe (igjen)
- (1940–1943) Sigurd Wandel – maler
- (1943–1946) Johannes Bjerg – billedhugger
- (1946–1949) Edvard Thomsen – arkitekt
- (1949–1952) Kræsten Iversen – maler
- (1952–1956) ?
- (1956–1965) Palle Suenson – arkitekt
- (1965–1974) Tobias Faber – arkitekt
Etter 1974 fikk akademiet separate rektorater.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Royal Danish Academy of Fine Arts – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
