Denne artikkelen vil ta for seg temaet Larsbjørnsstræde (København), som for tiden har skapt stor interesse og debatt. Larsbjørnsstræde (København) er et relevant tema i dagens samfunn, siden det påvirker ulike områder av dagliglivet. Opp gjennom historien har Larsbjørnsstræde (København) vært gjenstand for analyse og refleksjon, skapt motstridende meninger og fremkalt en lang rekke reaksjoner. I denne forstand er det avgjørende å analysere Larsbjørnsstræde (København) grundig for å forstå dens innvirkning på samfunnet og utforske mulige løsninger eller tilnærminger for å løse dette problemet. For å gi en helhetlig og berikende visjon, vil denne artikkelen samle ulike perspektiver og argumenter knyttet til Larsbjørnsstræde (København), med det formål å tilby et globalt og reflektert blikk på denne problemstillingen.
Larsbjørnsstræde | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Basisdata | |||
Navn | Larsbjørnsstræde | ||
Land | Danmark | ||
Kommune | Københavns kommune | ||
Tilstøtende | Vestergade, Studiestræde og Sankt Peders Stræde | ||
| |||
![]() Larsbjørnsstræde 55°40′42″N 12°34′10″Ø | |||
Larsbjørnsstræde er en gate i Indre By i København. Gaten går fra Vestergade krysser Studiestræde og munner ut i Sankt Peders Stræde hvor den fortsetter som Teglgårdstræde.
Larsbjørnsstræde er et av byens eldste stræder og de første opptegnelser om registrerte beboere stammer fra 1377.
Gaten er særlig kjent for at tyven Niels Heidenreich omsmeltet gullhornene i sitt hjem i Larsbjørnsstræde.
Det er flere fredede hus i gaten. Nummer 5, som er et forhus med to sidehus er fra 1797–1798 og ble oppført ved tømrermester Johan Christopher Wahl.[1] Mellomhuset med sidehus er fra slutten av 1800-tallet.
Larsbjørnsstræde 6 ble oppført i 1798 ved Lauritz Laurberg Thrane etter tegninger av Philip de Lange.[2] De står også bak nummer 8 fra året før.[3] Også husene i nummer 7, 11, 13, 14, 16-19, 21, 23 og 25 er fredet.