Farvergade

I Farvergade-verdenen har det vært utallige betydelige utviklinger og endringer gjennom årene. Siden oppstarten har Farvergade fanget oppmerksomheten og intrigene til mennesker i alle aldre og interesser. Studier og oppdagelser knyttet til Farvergade har vært en kilde til fascinasjon og debatt, og fortsetter å ha en betydelig innvirkning på verden i dag. Etter hvert som samfunnet utvikler seg, utvikler også rollen og relevansen til Farvergade, noe som gjør det til et ekstremt relevant og interessant emne å utforske og forstå i dybden. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og utviklingen av Farvergade, så vel som dens betydning og virkning i dag.

Farvergade med Vartov til høyre
Farvergade sett i retning mot Københavns Rådhus
Foto: Leif Jørgensen

Farvergade er en gate i Københavns Indre By som støter opp til Rådhuspladsen / den nye Regnbuepladsen og Vester Voldgade i vest, samt til Hestemøllestræde, Kompagnistræde og Gåsegade i øst.

Farvergården

I 1560 ble her på initiativ av kong Frederik II opprettet et farveri, på omtrent samme sted som Vartov ligger i dag.[1] Det ble innkalt ekspertise fra Tyskland, men som årene gikk, viste farveriet seg å vær en dårlig forretning for kongen. Omsider ble bedriften solgt til astronomen Tycho Brahe, som i forveien hadde en gård ved siden av. Brahe forpliktet seg til å innrette en særlig farveribygning ut til vannet, samt til å holde en bolig for farvermesteren. Til gjengjeld ønsket han å bruke den stenskansen som støtte opp til Farvergården som observatorium.[2] Brahe og hele hans familie, tjenere, kolleger og alskens utstyr, oppholdt seg her fra han forlot Hven i 1597, til han reiste for godt fra Danmark i 1599.

Vartov

Siden fungerte gården i en periode som fengsel, for i 1665 å overgå til stiftelsen Vartov,[3] som pleiehjem for fattige og syke. Da bygningene var blitt i så dårlig stand at de var blitt ubeboelige, fikk byggmester og arkitekt Johan Cornelius Krieger i oppgave å reise nye. Dette foregikk i årene 1724–29,[4] hvoretter Philip de Lange utvidet mot Farvergade i årene 1743–44.[5]

Blant Vartovs mange beboere og pasienter, kan nevnes billedhuggeren Thorvaldsens islandske far Gottschalk Thorvaldsen. Professor og prest Poul Egede – sønn av Grønlands misjonær Hans Egede – flyttet inn på Vartov i 1770. N. F. S. Grundtvig var prest i Vartov Kirke fra 1839 til sin død i 1872.[6]

Omkring århundreskiftet 1900 var Farvergade beryktet for vertshusliv og prostitusjon. Etter opphevelsen av de offentlige bordellene i 1906, ble det fremsatt forslag om å innlemme hele gaten i Kompagnistræde. Gatenavnet ble dog reddet i borgerrepresentasjonen.[7]

Referanser

  1. ^ Jørgensen, Bent: Storbyens Stednavne, Gyldendal, 1999
  2. ^ Fleischer, Jens: Farvergade, København. Kulturhistorisk opslagsbog med turforslag, Kbh. 1985 Arkivert 9. april 2014 hos Wayback Machine.
  3. ^ Bogan, Evan: Københavns Gadenavne", Bogans Forlag, 2003
  4. ^ Johan Cornelius Krieger, Kunstindeks Danmark. Besøkt 8. april 2014
  5. ^ Philip de Lange, Kunstindeks Danmark. Besøkt 8. april 2014
  6. ^ Farvergade 27-27a-l, indenforvoldene.dk. Besøkt 8. april 2014 Arkivert 9. april 2014 hos Wayback Machine.
  7. ^ Zinglersen, Bent: Københavnske gadenavnes historie, Politikens Forlag, 1979


Autoritetsdata