Casino (teater)
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Casino (teater) på dagens samfunn. Opp gjennom årene har Casino (teater) spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og skapt bred debatt og delte meninger. Siden han kom på verdensscenen har Casino (teater) fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker og satt et uutslettelig preg på historien. Gjennom detaljert og omfattende analyse vil vi undersøke hvordan Casino (teater) har formet våre sosiale interaksjoner, påvirket våre beslutninger og styrt samfunnet for øvrig. I tillegg vil vi utforske de fremtidige implikasjonene av Casino (teater) og dens rolle i utviklingen av menneskeheten.
Casino var et teater som lå på Amaliegade 10 (nær Skt. Annæ Plads) i Frederiksstaden i København, og ble bygget på initiativ av Tivolis grunnlegger, Georg Carstensen i 1847. Bygningen ble tegnet av arkitekt H.C. Stilling.
Casino var først tenkt som et «Vinter-Tivoli», men ble snart omdannet til et teater, som med et mere folkelig repertoar skulle ta opp konkurransen med Det kongelige Teater. H.C. Andersen, som opplevde mange skuffelser på nasjonalscenen, oppnådde faktisk flere ganger suksess på Casino, som med eventyrkomedien Ole Lukøie[1] 1850). Også komedier av Hostrup og Overskou opplevde suksesser på Casino.
Edvard Griegs klaverkonsert i a-mol (op. 16) fikk også sin urpremiere i Casino's Store Sal i 1868.
Men det københavnske forlystelseslivet flyttet etter hvert mer og mer til Vesterbro og Frederiksberg, og teateret hadde den siste forestillingen 2. april 1939. Bygningen ble revet i 1960. På tomten ligger i dag Assurandørernes Hus.
Casinoteatret er også kjent for den 20. mars 1848 å være stedet et borgermøte, hvor spesielt den blendende taleren Orla Lehmann krevde kongens ministerium (regjering) avsatt, og en fri felles forfatning for Danmark og hertugdømmet Slesvig. Møtet var startskuddet til marsrevolusjonen som var med på å bane vei for den første danske grunnlov.
Noter
Litteratur
- København før og nu – og aldrig, bind 6: Frederiksstaden og Nyhavn, av Tobias Faber, 1969, side 274–283, 287 (med mange bilder og plantegninger av bygningen, samt av de forskjellige festene som den var rammen om)