Vitenskapsåret 1758
I dagens verden er Vitenskapsåret 1758 et tema som vekker interesse og debatt på ulike områder. Fra politikk til teknologi, Vitenskapsåret 1758 har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og har skapt lidenskapelige diskusjoner og motstridende meninger. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på folks daglige liv, har Vitenskapsåret 1758 blitt et sentralt tema i aktuelle samtaler. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Vitenskapsåret 1758, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser, med sikte på å tilby en bred og fullstendig visjon av dette fenomenet som fascinerer oss så mye.
| Vitenskapsåret 1758 |
| 1756 | 1757 | 1758 | 1759 | 1760 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1758 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1758.
Fysikk
- Ruder Josip Bosković får publisert avhandlingen «Theoria philosophiae naturalis redacta ad unicam legem virium in natura existentium» (Teori om naturens filosofi redusert til én lov over kreftene som virker i naturen), med en atomteori. Wien.
Biologi
- 10. utgave av Carl von Linnés «Systema naturae», den første publikasjonen med konsistente artsbeskrivelser for dyr, med unntak av Clercks katalog over edderkopper i Sverige, «Araneæ Sueciæ» året før. Uppsala. Linné klassifiserer menneskene (homo sapiens) sammen med de høyerestående pattedyrene, og gir definisjonen nosce te ipsum (kjenn deg selv).[1]
Økonomi
- Francois Quesnay får publisert sine Tableau économique, og utlegger fysiokratiske teorier: Handelen og industrien er grunnleggende uproduktive, bare jordbruket er kilde til rikdom. En nasjons vekst avhenger av markedets frie spill, uten ytre påvirkning.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: John Dollond, britisk optiker, for sine eksperimenter med lysets aberrasjon.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 28. | Carl Frederik Grove | dansk-norsk | sjøoffiser og kartograf | 71 | 1829 | [2] |
| Mars | 9. | Franz Joseph Gall | tysk | lege, frenologiens grunnlegger | 70 | 1828 | [3] |
| September | 21. | Silvestre de Sacy | fransk | språkforsker og orientalist | 79 | 1838 | [4] |
| Oktober | 11. | Heinrich Wilhelm Olbers | tysk | astronom | 81 | 1840 | [5] |
| 16. | Noah Webster | amerikansk | språkforsker | 84 | 1843 | [6] |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| August | 15. | Pierre Bouguer | fransk | fysiker | 60 | 1698 | [7] |
-
Pierre Bouguer
(1698–1758) -
Franz Joseph Gall
(1758–1828) -
Silvestre de Sacy
(1758–1838) -
Heinrich Wilhelm Olbers
(1758–1840) -
Noah Webster
(1758–1843)
Referanser
- ^ Carl von Linné. «Systema naturae».
- ^ (no) «Carl Frederik Grove» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Franz Joseph Gall» i Store norske leksikon
- ^ (de) Sacy, Antoine Isaac Silvestre de i Deutsche Biographie
- ^ (no) «Heinrich Wilhelm Olbers» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Noah Webster» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Pierre Bouguer» i Store norske leksikon