Vitenskapsåret 1771
I dagens verden har Vitenskapsåret 1771 blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og i ulike deler av verden. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1771 skapt konstant debatt og har vekket utallige motstridende meninger. Dette fenomenet har fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt og har gitt opphav til forskning, diskusjoner og demonstrasjoner rundt dets ulike aspekter. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Vitenskapsåret 1771 på dagens samfunn, analysere implikasjonene og gi en fullstendig oversikt over dette emnet som ikke etterlater noen likegyldige.
| Vitenskapsåret 1771 |
| 1769 | 1770 | 1771 | 1772 | 1773 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1771 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1771.
Oppdagelsesreiser
- Louis-Antoine de Bougainville får publisert Le voyage autour du monde, par la frégate «La Boudeuse», et la flûte «L'Étoile» (Jordomseilingen med fregatten «La Boudeuse» og fløyten «L'Étoile»).
- Peter Simon Pallas får publisert første del av Reise durch verschiedene Provinzen des Russischen Reichs (Reise gjennom forskjellige provinser i Det russiske riket).
Astronomi
- Charles Messier lager sin første liste over stjernetåker.
- Lagrange diskuterer hvordan mange astronomiske observasjoner burde bli kombinert for å finne det mest sannsynlige resultatet.[1]
Matematikk
- Gaspard Monge får publisert fire avhandlinger: Om analytisk geometri, om variasjonsregning, teorien om partielle differensialligninger og om kombinatorikk.
- Joseph Louis Lagrange får publisert sin andre avhandling om den generelle metoden for å løse en algebraisk ligning av enhver grad ved hjelp av Lagrange-resolventer; og beviser Wilson's theorem at hvis n er et primtall, så er (n − 1)! + 1 alltid et multippel av n.
Medisin
- William Brownrigg får publisert sin forskning omkring epidemisk spredning av tyfus.[2]
- Utbrudd av byllepest i Moskva; opprør fra 15. til 17. september.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Matthew Raper for studier av oldgresk og oldromersk økonomi.[3]
Institusjoner
- 15. mars - Society of Civil Engineers møtes for første gang (London), verdens eldste vitenskapsakademi.[4][5]
Publikasjoner
- Encyclopædia Britannica kommer i første utgave.
Fødsler
- 13. april - Richard Trevithick (død 1833), engelsk ingeniør og oppfinner.
- 11. september - Mungo Park (død 1806), skotsk oppdagelsesreisende.
- 13. oktober – Gotthelf Fischer von Waldheim (død 1853), Sachsen-født naturhistoriker.
- 6. november - Alois Senefelder (død 1834), østerriksk oppfinner.
Dødsfall
- 20. februar - Jean-Jacques d'Ortous de Mairan (født 1678), fransk matematiker, astronom og geofysiker.
- 6. november - John Bevis (født 1695), britisk lege og astronom.
- 18. desember - Philip Miller (født 1691), skotsk botaniker.
- 26. desember - Claude Adrien Helvétius (født 1715), fransk filosof.
Referanser
- ^ Miscellanea Taurinensia 5.
- ^ Artikkelens tittel: Considerations on the means of pestilential contagion, and of eradicating it in infected places, London, Davis Lockyer, 1771.
- ^ «An Inquiry into the Value of the ancient Greek and Roman Money». Philosophical Transactions. London: Royal Society. LXI , Part I: 462–535. 1771.
- ^ Watson, Garth (1989). The Smeatonians: The Society of Civil Engineers. London: Thomas Telford. ISBN 0-7277-1526-7.
- ^ Roberts, Gwilym (1995). From Kendal's Coffee House to Great George Street. London: Thomas Telford. ISBN 0-7277-2022-8.