Taygete

I denne artikkelen skal vi fordype oss i Taygete, et tema som har vekket interesse og debatt i nyere tid. Taygete er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter, entusiaster og allmennheten på grunn av sin relevans på ulike felt. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Taygete vist seg å være et tema av stor betydning i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Taygete, analysere dens opprinnelse, utvikling og innvirkning på samfunnet. I tillegg vil vi undersøke mulige fremtidige scenarier og vurdere deres betydning i dagens verden.

For Jupiters måne, se Taygete (måne), for stjernen i Pleiadene, se Taygeta.
Taygete
Taygete ga navn til fjellet Taygetos hvor hun bodde
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΤαϋγέτη
ForeldreAtlas og Pleione
MakeZevs
BarnLakedaimon
BostedTaygetos
SymbolerDåhjort
TeksterPindaros;
Pausanias
Pseudo-Apollodorus

Taygete (gresk: Ταϋγέτη, Taygetê; «av fjellet Taygetos») var i henhold til gresk mytologi en fjellnymfe som var datter av Atlas og nymfen Pleione.[1] Hun var en av pleiadene, en av følgesvennene til gudinnen Artemis, i hennes arkaiske rolle som «dyrenes matmor» (potnia theron). Som navnet hennes avslører var fjellet Taygetos i Lakedaimonia (Lakonia) på halvøya Peloponnes i det sørlige Hellas, dedikert til gudinnen. Det ble betraktet som Taygetes tilholdssted og fikk sitt navn etter henne.[2]

Myten om dådyret

Herakles fanger den keryneiske hind, brekker av et av dens gylne horn, menes Athene (venstre) og Artemis (høyre) ser på. Attisk svartfigur amforia, ca 540–530 f.Kr.

Taygete ble elsket av Zevs, og ble mor til Lakedaimon, stamfar til kongene av Sparta.[3] Etter hvert som Zevs overvant de lokale nymfene, én etter én, forfulgt han Taygete. I henhold til en del tradisjoner nektet Taygete å la seg bli omfavnet av Zevs, og for å beskytte nymfen mot gudens pågående tilnærmelser, forvandlet Artemis henne til et dådyr.[4][5] Taygete viste sin takknemlighet overfor Artemis ved å dedikere til henne den keryneiske hind (gresk: Ελαφος Κερυνιτις, Elaphos Kerynitis) med de gylne horn.[6][7]

Myten om dådyret er behandlet i verket Bibliotheke og av Pindaros' olympiske sang 3. Denne hinden kunne springe raskere enn en Artemis' piler. Ethvert skille mellom Taygete i hennes menneskelige form og hennes dådyrform er uklart: nymfen som jaktet på dådyret i selskap med Artemis er dådyret i seg selv. Slik Pindaros oppfattet myteelementet i hans tredje olympiske ode: «dådyret med de gylne horn, som Taygete hadde innskrevet som en hellig dedikasjon til Artemis Orthosia» («Artemis den rettenkende»),[8] var selve den keryneiske hinden som Herakles senere jaktet på og til sist fanget, ble ett av Herakles' tolv storverker. For Pindaros, som var en meget velinformert mytograf, antyder at det mytiske dådyret, selv da det var drept og ofret til Artemis, også fortsatte å eksistere, for så å bli jaktet på igjen.[9] Den ungarske mytografen Karl Kerenyi slo fast at «Det er ikke lett å skille mellom det guddommelige villdyret, heltinnen, og gudinnen.»[10]

Avkom

I henhold til Pausanias[11] greide Zevs å gjøre Taygete gravid, og hun fødte Lakedaimon, den mytiske grunnleggeren av Sparta. En del tradisjoner hevder at med Tantalos ble hun mor til Pelops,[12] men flere andre kvinneskikkelser har vært nevnt som moren, blant annet Dione. Lakedaimon skal ifølge sagnet ha giftet seg med gudinnen Sparta, datter av Eurotas, og Lakedaimon oppkalte byen etter sin hustru. Som omreisende hadde Pausanias sett voldtekten av Taygete bli framstilt på Apollon-tronen i byen Amykles: «For å beskrive relieffene: ... Poseidon og Zevs bærer Taygete, datteren til Atlas. (...) Der finnes også relieffer av Atlas.»[13]

Referanser

  1. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca, 3.10.1.
  2. ^ Skolia ad Eurip. Or. 615.
  3. ^ Pseudo-Apollodorus 3.116; Pausanias 3.12; Hyginus: Fabulæ 155 & Astronomika 2.21; Nonnos: Dionysiaka, 32.65
  4. ^ «Taygete», Theoi Project
  5. ^ I biografisk sammenheng, det nærmeste hjortedyr i Hellas hvor hunkjønnsdyrene har horn, var og er rein; Ruck & Staples (1994): The World of Classical Myth, s. 173, et faktum som tidvis har ført til ulike spekulasjoner ettersom myten forholder seg til Hyperborea, et mytisk land i nord som antagelig var det naturlige habitat for rein.
  6. ^ Skolia ad Pind. Ol. iii. 53
  7. ^ «Elaphos Kerynitis», Theoi Project
  8. ^ Robbins, Emmet (vinter 1982): «Heracles, the Hyperboreans, and the Hind: Pindar, 'OL.' 3», Phoenix 36.4 (295-305), s. 302f noter at assosiasjonen av Artemis med Orthia = Orthosia var på gang på 500-tallet f.Kr.
  9. ^ Robbins (1982), s. 295-305.
  10. ^ Kerenyi, Karl (1978): The Heroes of the Greeks, Thames & Hudson, ISBN 9780500270493
  11. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, iii. 1, 2, etc.
  12. ^ Hyginus: Fabulæ, 82.
  13. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, iii.18.10.

Litteratur

  • Ruck, Carl A.P., & Staples, Danny (1994): The World of Classical Myth, Carolina Academic Press
  • Peck, Harry Thurston (1898): «Taygete», Harpers Dictionary of Classical Antiquities
  • Robbins, Emmet (vinter 1982): «Heracles, the Hyperboreans, and the Hind: Pindar, 'OL.' 3», Phoenix 36.4 s. 295–305.

Eksterne lenker