Persevs

Verden er full av mysterier og overraskelser, og Persevs er en av dem. I denne artikkelen vil vi utforske alt Persevs har å tilby, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger om Persevs, for å få en helhetlig og berikende visjon. Gjennom disse sidene vil vi oppdage påvirkningene til Persevs i kultur, miljø, politikk og vitenskap, og tilbyr et objektivt og kritisk blikk som lar oss reflektere over dens betydning i samtidsverdenen.

Denne artikkelen handler om helten Persevs. For stjernebildet, se Persevs (stjernebilde)
Perseus og Andromeda

Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa. Han var sønn av Zevs og Danaë. Han redder prinsesse Andromeda, datteren til Kassiopeia og Kefeus, kongen og dronningen av Etiopia, fra sjøormen Ketus, hvis stjernebilde gjerne kalles Hvalfisken på norsk. Det var Poseidon som sendte sjømonsteret for å angripe Etiopia, etter at Kassiopeia hadde skrytt av at Andromeda (og henne selv) var vakrere enn alle Nereïdene. Dette særdeles gjenkjennelige fortellermotivet med helten som redder prinsessen fra dragen, dekker en stor del av den nordlige, og klassiske stjernehimmelen. Siden blir de gift og får barna Perses (Περσηϛ), Heleios (Ελειος) Alkaios (Αλκειοϛ), Stenelos (Στενηλοϛ), Elektryon (Εληκτρυον), Mestor (Μεστωρ), og datteren Gorgofone (Γοργοφòνη), i følge Pseudo-Apollodoros' Biblioþeke. Pausanias nevner en annen datter, Autóxþe (Αυτοχθη), og en syvende sønn, Kynouros (Κυνουροϛ).

Den legendariske Persevs mytiske fødsel og barndom har vært et mye omhandlet tema og motiv. Eksempelvis kan tre av Sofokles teaterstykker knyttes til hans fødsel og oppfostring, Akrisios, Danaë og Larissas menn[1]. I angst og fortvilelse over oraklet i Delfis svar på om han ikke ville få en sønn, som hadde svart at det ville han ikke, men at hans datter ville få en sønn, og at denne dattersønnen ville bli hans banemann, kastet Argivenes Kong Akrisios, sitt eneste barn Danaë, rett etter at hun hadde født Persevs. Kong Akrisios hadde stengt Danaë inne i et rikt utsmykket bronsjekammers, "jomfruburet", men Zeus ble oppmerksom på henne og la sin elsk på henne. I en merkelig scene unnfanges Persevs ved at Zeus kommer over henne som en sky av gullregn (jf. "Golden Shower"). Akrisios makter ikke drepe datteren og barnebarnet, men lager en kiste til dem og ofrer dem til havet. Zeus overtaler Poseidon til å roe sjøen slik at de overlever, skyldes opp på en strand på øya Serifos, eller fanges opp av fiskeren Diktys garn, akkurat i tide til at både mor og barn overlever. Det finnes også noen fragmenter av Euripides teaterstykke Diktys. Diktys er bror til Kongen på øya Polydektes. Kong Polydektes forelsker seg i Danaë, men får ikke tilgang til henne, eller mulighet til å forføre henne på grunn av Persevs, og av hennes manglende interesse. Når den unge Persevs ikke evner gi en gave til Kong Polydektes forestående bryllup med Hippodameia (en del av hans plot for å vinne Danaë) krever han at Persevs intet mindre gir ham gorgonen Medusas hode; og sender ham av gårde og forbyr ham komme tilbake med mindre han har det med seg. Fortellingene om Persevs er mange og mange av dem fantes og finnes i mange versjoner.

Gudene kommer Persevs til unnsetning: Hades ga ham hjelmen som gjorde ham usynlig, Athene et speilblankt skjold, med hvilket han fikk fanget Medusas bilde uten å se henne selv, med de fryktelige konsekvensene det å se henne kunne ha. Siden fikk skjoldet den samme egenskapen. Av Hermes fikk han sandaler med vinger (jf. syvmilstøvlene). Han lærte det han trengte og fikk greie på hvor han skulle finne de tre Gorgonene av de tre døtrene til Keto og Forkus (jf. stjernebildet Steinbukken, halvt geit, halvt sjømonster) kjent som Graiene: Deino (Δεινώ), Enyo (Ἐνυώ), and Pemfredo (Πεμφρηδώ) - tre kvinner født gråhårede, med kun én tann og ett øye på deling. Han lyktes overraske dem akkurat idet de skulle bytte øyet mellom seg.

Idet Persevs fikk hodet av Medusa hugget av med sverdet sitt, sprang Pegasus og Xrysaor ("Gullsverdet") frem av Medusas blod. Kong Polydektes fikk sin straff; han ble til stein med hele sitt hoff. Siden ble Persevs herre over Tiryns og grunnet Media og Mykene.[2]

Sønnen Perses, Persernes eponyme stamfar, Perses blir identifisert i dialogen Alkibiades I (Sokrates samtale med sin tidligere elsker Alkibades) som det første persiske dynastiet, Akamenidenes eponyme stamfar Akamenes (Ἀχαιμένης), Haxāmaniš på persisk.

Referanser

  1. ^ LLoyd-Jones, Hugh (1996). Sophocles' fragments Vol. 3. Loeb Classical library. ISBN 978-0-674-99532-1. 
  2. ^ Det ovenstående stemmer overens med New Larousse Encyclopedia of Mythology pp 183 - 186
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.