I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Herakles’ tolv storverk på dagens samfunn. Herakles’ tolv storverk har vært gjenstand for en rekke studier og diskusjoner, og har skapt motstridende meninger og lidenskapelige debatter. Siden oppstarten har Herakles’ tolv storverk fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere og fagfolk fra ulike områder, og har blitt et tema av universell interesse. For å forstå dens innflytelse fullt ut, vil vi undersøke dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser for ulike aspekter av dagliglivet. Likeledes vil vi analysere samfunnets oppfatninger og holdninger til Herakles’ tolv storverk, samt dets innvirkning på den kulturelle, økonomiske og politiske sfæren. Gjennom denne uttømmende analysen tar vi sikte på å belyse et tema som fortsatt er gjenstand for analyse og refleksjon i dag.
Herakles' tolv storverk (gresk: δωδέκαθλος, dodekathlos) er en serie episoder med botsøvinger av helten Herakles som inngår i gresk mytologi. Disse episodene ble senere samlet til en fortløpende fortelling, og etableringen av en fastlagt syklus av tolv stordåder tilskrev grekerne til et episk dikt, i dag tapt, som ble skrevet av Peisander, datert til rundt 600 f.Kr.[1]
I et øyeblikks galskap fremkalt av Hera, drepte Herakles sin kone, sine barn og sin brors barn. Oraklet i Delfi sa at han som straff for dette måtte utføre ti oppgaver, som skulle gis til ham av hans erkefiende og halvbror Eurysthevs (som var blitt konge i Mykene i hans sted). Herakles greide å utføre alle oppgavene, men Hera sa til Eurysthevs at to av oppgavene måtte anses som mislykkede fordi Herakles hadde mottatt hjelp for å utføre dem. De la til to nye oppgaver, og Herakles greide å utføre disse også. Tilsammen fikk han altså tolv oppgaver, som senere blir omtalt som Herakles' tolv storverk.
Den tradisjonelle rekkefølgen på dådene, i henhold til Bibliotheke:[2]