I denne artikkelen skal vi utforske Orangevin, et tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Siden fremveksten har Orangevin fanget oppmerksomheten til mange mennesker og utløst forskjellige synspunkter og meninger. Over tid har Orangevin utviklet seg og blitt et aktuelt tema i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi undersøke de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Orangevin, med sikte på å tilby et helhetlig og balansert syn på dette emnet. I tillegg vil vi analysere dens innvirkning på ulike sektorer og hvordan den har påvirket måten vi møter og adresserer utfordringene som oppstår.
Orangevin (hudkontakt hvitvin, ravviner, ambervin eller coppery) er en type hvitvin laget ved å la drueskall og frø være i kontakt med saften, noe som skaper et dypt oransje ferdig produkt.
Vinen er laget på hvite vindruer, men i motsetning til typisk hvitvinproduksjon, blir ikke drueskallet fjernet. Drueskallet blir i kontakt med saften i dager eller for enkelte viner i måneder. Dette gir vinen en dyp oransje farge, og det trekkes ut ekstra tannin og smak, akkurat som i rødviner. Det benyttes lite eller ingen tilsetningsstoffer, noen ganger ikke engang gjær. Smaken blir på denne måten veldig forskjellig fra hvitviner og forskjellig fra orangevin til orangevin. Den har ofte en litt surere smak med innslag av nøtter, honning og frukt.[1][2]
Den blir beskrevet som en dristig vin og passer til karriretter, tradisjonell japansk, marokkansk, etiopisk og koreansk mat.[1]
Denne måten å lage vin på er gammel, men har fått en ny renessanse de siste 20 årene. I Kaukasus skal man ha laget denne vinen for 5000 år siden.[1]