I den moderne verden har Dessertvin blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Enten på et personlig, profesjonelt eller akademisk nivå, har Dessertvin fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra teknologi til politikk, og dens innflytelse fortsetter å vokse hver dag. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige fasettene til Dessertvin og diskutere betydningen i den nåværende konteksten. Fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i Dessertvins verden for å forstå omfanget og betydningen i dagens samfunn.
Dessertvin er søt vin som vanligvis serveres til dessert.[1][2] Blant de mest brukte dessertvinene er tokaier fra Ungarn, sauternes fra Frankrike, muskatellviner og sterkvin som sherry, portvin, madeira og marsala. Svake dessertviner brukes mest til frukt og lette desserter, mens hetviner benyttes mest til tyngre desserter.[3][4][5]
En generell regel er at vinen skal være søtere enn maten den serveres til, men det er fornuftig å ikke drikke vin i det hele tatt til desserter med mye sjokolade eller karamell.
Det finnes også dessertvin hvor sødmen skapes ved at druene får en frostnatt før de høstes, isvin (Eiswein eller Ice wine).
Dessertvin finnes også som økologisk vin.
For dessertviner er det vanlig at glasset har tulipanform som for musserende vin og rommer 8 – 32 cl. For sterkviner finnes det sherry, portvin og madeira glass.
Dessertviner bør serveres ved 10–12 ℃ og sterkviner og røde viner serveres noe varmere, 16–18 ℃.