I denne artikkelen vil vi ta opp problemet med Nøtt, som har blitt svært aktuelt i dag. Nøtt er et tema som har vakt interesse i ulike sektorer, både nasjonalt og internasjonalt. Opp gjennom årene har Nøtt vært gjenstand for studier og forskning som har gitt overraskende resultater. Slik sett er det relevant å undersøke de ulike aspektene rundt Nøtt, samt dens implikasjoner og konsekvenser. Fra en tverrfaglig tilnærming vil vi utforske de ulike vinklingene som Nøtt tilbyr, med det formål å utdype vår forståelse og gi en helhetlig visjon om dette svært relevante temaet.
En nøtt er en frukt hvor fruktveggen (perikarpen) blir hard og vedaktig og ikke åpner seg for å spre frøet, eller frøene, den inneholder. Mange frø som ikke er nøtter i botanisk forstand omtales likevel som nøtter.
En nøtt innen botanikken er en tørr frukt som vanligvis inneholder ett frø, men av og til to. Fruktveggen eller deler av den blir hard og vedaktig under modning.[1] Nøtten skiller seg fra kapsler ved at den ikke åpnes seg for at frøet, eller frøene, skal spres.[1][2]
De fleste nøtter utvikles fra undersittende fruktemner. Nøttefrukter finnes hos mange ulike slekter og familier og alle er ikke like store som f.eks. kastanje eller hasselnøtt, også bjørk og løvetann har nøtter.
Mange frukter som ikke er nøtter i botanisk forstand kalles likevel «nøtt» eller tilsvarende på andre språk. Ofte brukes navnet om frø av fruktkapsler, eller av steinfrukter.
Siden nøtter og frø ofte har et høyt innhold av oljer, blir de høyt verdsatt i mat og ærnæring. Et høyt antall nøtter og frø er spiselige for mennesker og brukes innen matlaging, enten rå som en spire, men også tørket, eller ristet, som snacks. Olje som utvinnes ved pressing kan brukes i matlaging og kosmetikk.
Eksempler på frø av fruktkapsler og steinfrukt som omtales som nøtter:
Kjente bedrifter som pakker og omsetter nøtter i Norge: