Maserasjon
I våre dager har Maserasjon blitt et tema med stor relevans i dagens samfunn. Dens innvirkning dekker ulike områder og har vakt stor interesse i opinionen, så vel som i den akademiske og profesjonelle sfæren. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Maserasjon og dens innflytelse på ulike aspekter av hverdagen vår. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid, inkludert dens innvirkning på kultur, økonomi og politikk, vil vi analysere hvordan Maserasjon har markert et før og etter i samfunnet vårt. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Maserasjon, og hvordan disse har formet vår forståelse og oppfatning av dette temaet. Gjør deg klar til å legge ut på en oppdagelses- og introspeksjonsreise rundt Maserasjon!
Maserasjon, fra tysk Mazeration, til senlatin maceratio betyr «bløtlegging, oppmykning». I forbindelse med vinlaging er maserasjon, eller skinnkontakttid, en del av vinifikasjonsprosessen hvor vinen trekker ut farge fra skallet (helst til rødvin), og tannin og andre stoff fra kjerner og stilker.
Under gjæringen blir sukkeret i druene omdannet til alkohol og karbondioksid. Druemassen med kjøtt, saft, skall og steiner får trekke sammen både før, under og ofte også etter selve alkoholgjæringen. Dette kalles maserasjon og er en viktig prosess. Det er nemlig her smaksstoffene utvikles, og det trekkes ut farge og tannin fra skall og steiner. Tannin er stoffene som gir rødvin sine snerpende egenskaper [1].
Tenk på maserasjon som å legge en tepose i en tekopp. Jo lenger posen får ligge i vannet, jo mer smaksrik og snerpende vil den ferdige teen bli.
Andre betydninger
Ved opparbeiding av urtepreparat og andre naturmidler innebærer maserasjon at opphakkene urter m.v. ligger i bløt i vann eller andre løsemidler for å trekke ut de virksomme stoffet. Etter maserasjonen blir oftest det faste stoffet filtrert bort, og bare det flytende uttrekket blir brukt videre.
Maserasjon brukes også om fremstilling av planteuttrekk til medisinsk bruk (droge) ved hjelp av væske.
Referanser
- ^ Vinmonopolet. «Hvordan lages rødvin?». Besøkt 17. juni 2018.