I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Riesling. Fra dens opprinnelse til dens innvirkning på det moderne samfunnet, vil vi ta en grundig titt på alle fasetter knyttet til Riesling. Dette emnet har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og gjennom disse sidene vil vi analysere de mest relevante aspektene rundt Riesling. Enten fra et historisk, vitenskapelig, kulturelt eller sosialt perspektiv, tilbyr denne artikkelen en omfattende visjon som lar leseren forstå betydningen og omfanget av Riesling i dagens verden. Vi er sikre på at informasjonen som presenteres her vil vekke interesse og nysgjerrighet hos de som ønsker å utdype kunnskapen om Riesling.
Riesling | |||
---|---|---|---|
![]() Rieslingdruer | |||
Vitis vinifera | |||
Navn | Riesling | ||
Også kjent som | Rhein Riesling, White Riesling | ||
Druetype | Hvit | ||
Opprinnelse | ![]() | ||
Datering | Før 1400-tallet | ||
Hovedområde | Rheinhessen, Rheingau, Mosel-Saar-Ruwer | ||
Produksjon | |||
![]()
![]() | |||
Andre opplysninger | |||
Kjennetegn | Grønne epler, sitrus og noen ganger fersken. Syrlige, friske og leskende. | ||
VIVC [1] | 10077 |
Riesling er en type hvitvinsdrue som benyttes til fremstilling av en rekke av verdens fremste hvite viner. Spesielt utbredt i Tyskland der den også er den mest plantede vindrue siden 1996.[2] Riesling er en aromatisk druesort, blomsteraktig, nesten parfymert og med mye syre. Den brukes til tørre, halvtørre og søte hvitviner. Den lagres sjelden på eikefat og aldri på nye fat.
I Tyskland er rieslingdruen først dokumentert i Rüsselsheim i nærheten av Rheingau i 1435. Omtrent hundre år tidligere er det funnet et kart fra Kinzheim i Alsace, på det tidspunktet en del av Tyskland, som avmerker en vingård med navnet «zu dem Russelinge». Det hefter en viss usikkerhet om det faktisk er riesling som er ment i disse nedtegnelsene eller om det er snakk om annen drue med likeklingende navn. Andre funn tyder på at riesling var en velkjent kvalitetsdrue lenge før dette.
I 1477 hyllet Hertug René av Lorraine vinproduksjonen i Alsace og nevner spesielt riesling.[3]
I Tyskland produseres det kvalitetsvin av riesling i Mosel-Saar-Ruwer, Pfalz, Rheingau, Rheinhessen og i Nahe. I tillegg til Mittelrhein, Franken og Baden. Riesling passer best i litt nordlige og kjølige områder med sen modning. Lengre sør i Europa vil druen modne for raskt og for tidlig til å opparbeide nok smak i druemosten. Riesling utgjør 23 % av Tysklands vinmarker per 2015 med beplantet areal på 23 596 hektar[4] og er med dette verdens største produsent [5].
Riesling utgjør en stor og viktig del av produksjonen i Alsace i Frankrike. Areal 3382 hektar og 221 000 hektoliter som utgjør 21,8 % av totalt produsert 1 011 897 hektoliter per 2014 i AOC Alsace.[6]
Risesling er mye plantet i Østerrike, fremfor alt i Wachau. Vinene fra Wachau inndeles i en egen, tredelt klassifikasjon: Steinfeder, Federspiel og Smaragd. Et annet anerkjent område er Kamptal, ca. 60 km fra Wien. Her ligger noen av de fineste vinmarkene i landet. Samlet areal er 2016 hektar som utgjør 6,61 % av hvitvinsproduksjonen i Østerrike (2015)[7] Mest plantede hvitvinsdrue er Grüner Veltliner med 14376 hektar, 47,13 % av produksjonen.
Det finnes også rieslingproduksjon i noen avgrensede deler av Australia. Nærmere bestemt Clare-dalen nord for Adelaide og Eden-dalen. Areal 3156,59 hektar.[8]
I USA er den plantet i spesielt kjøligere stater som Washington og New York. USA er verdens nest største produsent med 7442 hektoliter.[4]
Mosel | Rheingau | Rheinhessen | Pfalz |
---|---|---|---|
Dr. Loosen | Georg Breuer | Kuhling-Gillot | Buklin-Wolf |
Markus Molitor | Franz Künstler | Keller | Reichsrat von Buhl |
Carl Loewen | Peter Jakob Kuhn | Wittmann | Georg Mosbacher |
Egon Muller | Robert Weil | Gunderloch | Koehler-Ruprecht |
Machau | Kamptal |
---|---|
Prager | Hirsch |
Nigl | Fred Loimer |
Dom. Wachau | Johann Topf |
Weing. Knoll | Brûndlmayer |
Alsace | |
---|---|
Leon Beyer | Marcel Deiss |
Josmeyer | Albert Mann |
Ostertag | Trimbach |
Weinbach | Zind-Humbrecht |