I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Lauren Bacall og alt som dette konseptet innebærer. Lauren Bacall er et tema som har fanget oppmerksomheten til utallige individer gjennom historien, og har skapt stor interesse og debatt på ulike områder. Gjennom årene har Lauren Bacall utviklet seg og tilpasset seg endringene i den moderne verden, og demonstrert dens relevans i dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke i detalj de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Lauren Bacall, med sikte på å gi en bred og fullstendig visjon av dette spennende temaet.
Lauren Bacall | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Betty Joan Perske 16. sep. 1924[1][2][3][4] ![]() The Bronx (New York, USA)[5][6] | ||
Død | 12. aug. 2014[1][7][3][4]![]() Manhattan (New York, USA)[8][9] | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, skribent, modell, talsperson, teaterskuespiller, stemmeskuespiller, fjernsynsskuespiller, sanger ![]() | ||
Utdannet ved | American Academy of Dramatic Arts (–1942)[10] Julia Richman High School | ||
Ektefelle | Humphrey Bogart (1945–1957) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Malabar Farm State Park) Jason Robards (1961–1969) (avslutningsårsak: skilsmisse, bryllupssted: Ensenada) | ||
Far | Wulf William Perski[11] | ||
Mor | Natalie Alberta Bacall[11] | ||
Barn | Stephen Humphrey Bogart Sam Robards[12] Leslie Bogart | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA[13][14] | ||
Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
Medlem av | American Theatre Hall of Fame | ||
Utmerkelser | 13 oppføringer
Æres-Oscar (2010)[15]
Donostia-prisen (1992) National Book Award (1980) Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musical (1970) (for verk: Applause, tema for: 24th Tony Awards) Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musical (1981) (for verk: Woman of the Year, tema for: 35th Tony Awards) Cecil B. DeMille Award (1992) Æres-César (1996) (vinner: Henri Verneuil) Golden Globe Award for Best Supporting Actress – Motion Picture (1996) (for verk: Speilets to ansikter) Screen Actors Guild Award for Outstanding Performance by a Female Actor in a Supporting Role (1997) (for verk: Speilets to ansikter) Kennedy Center Honors (1997) Stjerne på Hollywood Walk of Fame Drama Desk Award for Outstanding Actress in a Musical Hasty Pudding Woman of the Year (1967) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Lauren Bacall (opprinnelig Betty Joan Perske; født 16. september 1924, død 12. august 2014) var en amerikansk skuespillerinne.
Betty Joan Perske[16] ble født i bydelen Bronx i New York i 1924. Hennes foreldre ble skilt da hun var fem år, og hun ble oppfostret av sin mor. Lauren Bacall gikk tidlig på danseskole ved siden av vanlig skole.
Etter High School valgte hun å satse på teateret ved studier på American Academy of Dramatic Arts. Studiene ble etterhvert avbrutt da hennes mor ikke hadde midler til å finansiere hennes videre studier. Hun måtte derfor tidlig ut i arbeidslivet som skuespillerinne.
Som ung skuespillerinne i New York City fikk hun et par småroller på Broadway. Hun arbeidet deretter som modell i forskjellige motehus. Hun tok på den tiden sin mors etternavn og gikk under navnet Betty Bacall.
Som modell kom hun i kontakt med moteredaktøren Diana Vreeland som bestilte fotoe for det kjente Harper's Bazaar. Etter at Bacall kom på omslagssiden fikk hun flere tilbud. blant annet om å komme til Hollywood.
Tilbudet som hun til slutt tok i mot, kom fra Howard Hawks som blant annet arbeidet for Warner Brothers. Hennes fornavn Betty ble byttet ut med Lauren.
I 1944 medvirket Lauren Bacall i sin første film i 1944, Å ha og ikke ha (med filmreplikken: «If you want anything, all you have to do is whistle»). Hennes motskuespiller var Humphrey Bogart. De kom til å innlede et kjærlighetsforhold under arbeidet med filmen. Bacall var på denne tid 20 år, og Bogart 45 år og i sitt tredje ekteskap.
Bacall og Bogart giftet seg etter Bogarts skilsmisse i 1945 og bosatte seg i Hollywood. Bogart fortsatte å arbeide med skuespilleriet mens Bacall dempet ned sin skuespillerkarriere. Paret fikk sønnen Stephen H. Bogart i 1949 og datteren Leslie Bogart i 1952.
Bacall ble fortsatt tilbudt en del roller, og gjorde et par filmer, som Gift med en millionær, hennes første komedie da hun blant annet spilte mot Marilyn Monroe. Da Humphrey Bogart spilte inn Afrikadronningen var hun med under innspillingen i Afrika. Humphrey Bogart døde av kreft i 1957.
Bacall fikk fortsatt filmtilbud, men ingen tilbud om store roller. Hun valgte å flytte tilbake til New York og arbeide som teaterskuespiller. Der traff hun sin neste mann, Jason Robards. Sammen fikk de sønnen Sam Robards som også ble skuespiller. Bacall og Robards ble skilt i 1969 etter åtte års ekteskap.
Sin største rolle som teaterskuespiller fikk Bacall i stykket Applause, som hun også vant Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal for. Etter det vekslet hun mellom roller på scenen og med film- og tv-innspillinger. Bacall var lenge en aktiv skuespillerinne og ble så sent som i 1997 nominert til en Oscar for rollen i Barbra Streisands Speilets to ansikter. Hun hadde en rolle i Lars von Triers filmer Dogville 2003 og Manderlay 2005.
Under Oscar-utdelingen i 2009 ble hun tildelt hedersprisen av Det amerikanske filminstituttet for hennes «sentrale plass i filmens gullalder» og som en av tidenes største kvinnelige filmlegender.[17] Bacall har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Lauren Bacall døde av et hjerneslag i sitt hjem i Dakota-bygningen den 12. august 2014 på Manhattan i New York.[18][19]
Bacall var slektning av Israels president Shimon Peres. Ifølge Peres var de fjerne slektninger og ikke søskenbarn slik Bacall ga inntrykk av.[20]
Bacalls karakteristiske portrettpositur med bølgende hår, leppestift, hodet bøyd med haken og med øynene rettet (skrått) oppover mot kamera (eller mot Bogart) ble kalt The Look. Ifølge henne selv inntok hun opprinnelig posituren av nervøsitet.[21][22] Det skal ha vært PR-folk som fant på uttrykket.[23]