I dag er Gemeinsame Normdatei et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med den økende betydningen av Gemeinsame Normdatei i dagens samfunn, er det avgjørende å forstå dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Fra det personlige til det profesjonelle nivået har Gemeinsame Normdatei vist seg å være en avgjørende faktor i beslutningstaking og strategiutvikling. I denne artikkelen vil vi utforske innflytelsen til Gemeinsame Normdatei i ulike sammenhenger og analysere dens relevans i dagens verden. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Gemeinsame Normdatei hatt stor innflytelse på måten vi møter utfordringene i det moderne samfunnet.
Gemeinsame Normdatei (GND) er et autoritetspostregister som blir drifta og vedlikeholdt av Deutsche Nationalbibliothek (DNB) med alle de tyske biblioteksforeningene, Österreichischer Bibliothekenverbund (obv) og Schweizerische Nationalbibliothek i samarbeid.
GND erstatter fra 19. april 2012 de tidligere Personennamendatei (PND), Schlagwortnormdatei (SWD), Gemeinsame Körperschaftsdatei (GKD) og Deutsches Musikarchiv (DMA-EST-Datei) og omfatter derned personer, bedrifter, arrangementer, geografiske data og begrep.
Gjennom prosjektet Virtual International Authority File (VIAF) er GND knyttet sammen med andre nasjonale autoritetsposter via konkordansfiler.
Målet med GND er å knytte sammen de mange ulike ressursene og informasjonskildene som biblioteker og andre kulturinstitusjoner i det tyskspråklege området tilbyr. Datasett som er overført uendra fra de tidligere autoritetsregistrene til GND har dei samme nøkkelverdiene som før, nå i identifikatoren GND-Nummer.[1] Dubletter blir samordnet og datasetta suksessivt foreberedt for semantisk web.
GND bruker regelverket RDA og er basert på utvekslingsformatet MARC 21-authority.
På det tidspunktet Gemeinsame Normdatei ble innført inneholdt registeret 9 493 860 datasett av følgende entitetstyper:[2]