Hydra (gresk mytologi)

I dagens verden har Hydra (gresk mytologi) blitt en aktuell sak som blir viktigere og viktigere i samfunnet. Siden fremveksten har den skapt omfattende debatt og kontrovers, og vekket interesse og nysgjerrighet hos mange mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på dagliglivet, sin historiske relevans eller sin innflytelse på populærkulturen, har Hydra (gresk mytologi) klart å fange oppmerksomheten til ulike samfunnssektorer. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de ulike fasettene til Hydra (gresk mytologi), analysere dens betydning, dens utvikling over tid og dens innvirkning i dag. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene som finnes rundt Hydra (gresk mytologi), og tilby en bred og objektiv visjon om dette spennende temaet.

Herakles og den lerneiske hydra (Gustave Moreau, 1876).

Hydra (gresk: Ὕδρα) eller Uhyret fra Lerna var et kjempestort sjøuhyre i gresk mytologi. Ifølge legenden hadde Hydra ni hoder, hvorav det midterste var udødelig. Dersom et av hodene hennes ble hugget av, vokste det straks ut to nye. Hun var datter av Ekhidna og Tyfon, og søster til Kerberos, Khimaira og Sfinksen.[1]

Et av Herakles' tolv storverk var å drepe Hydra.[2] Ettersom blodet hennes var giftig, brukte Herakles det senere som pilgift.

I våpenskjold forekommer hydra som heraldisk skjoldfigur og avbildet lik en syvhodet drage. I Norge bl.a. i segl fra 1796 for prokurator Leonard N. Scheitli, som ses i fotografi i H. Nissen og M. Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim (Trondheim 1990) side 125.

Referanser

  1. ^ Hesiod (2013). Thegonien/Arbeid og dager/Skjoldet. Gyldendal. s. 42. 
  2. ^ Apollodorus (1997). The Library of Greek Mythology. Oxford University Press. s. 74. ISBN 978-0-19-953632-0.