I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Portal:Kunst. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Portal:Kunst vært gjenstand for studier, debatt og beundring av eksperter og entusiaster. Opp gjennom historien har Portal:Kunst spilt en avgjørende rolle på ulike felt, fra vitenskap og teknologi til kunst og kultur. Vi vil lære om dets ulike fasetter, analysere dets innflytelse på samfunnet og reflektere over dets relevans i den nåværende konteksten. Gjør deg klar til å legge ut på en spennende reise gjennom Portal:Kunst og oppdag alt dette temaet har å tilby.
Denne portalen er inaktiv og bevares for arkivformål eller historisk interesse. Portalens innhold er ikke blitt oppdatert på lang tid, men kan fortsatt observeres. Ønsker du å diskutere portalen eller portaler generelt, opprett et nytt emne på Torget. |
Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse. Ordet kommer fra tysk «kunnen» – å kunne, dyktighet. Kunst dekker et stort mangfold av uttrykk, fra sang og dans (utøvende kunst), via diktning og skjønnlitteratur til maleri, skulpturer og arkitektur. Begrepet dekker både det å lage eller framføre kunstverket, tradisjonen det er laget i og institusjonene og mottakelsen av kunstverket.
Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene. Kjærlighet og død er knyttet til sterke følelser og er vanlige temaer og inspirasjon for kunst. Tradisjonelt har kunst vært knyttet til estetikk. Forståelse av kunst og definisjon av hva kunst er har vært omdiskutert siden antikken. Hvilken kultur og samfunn kunstneren tilhører kan påvirke kunstens utseende, budskap og hvilken temaer som blir tatt opp. Samfunnet kan også være med på å bestemme hvilken kunst som ble akspektert. Les mer…Kunst |
---|
Ida Lorentzen (født 1951) er en norsk maler og tegner, særlig kjent for interiører med en følsom, innholdsmettet tomhet og sorgfølelse.
Hun er født i New York med amerikansk mor og norsk far. Hun har utdannelse fra Boston University School of Fine Arts (1970–74), og fra Statens kunstakademi, Oslo (1974–79). Hun debuterte med en separatutstilling i Galleri Tanum i 1979. Siden 1977 bor og arbeidet hun på Nesøya utenfor Oslo, med sin mann og kollega Ulf Nilsen.
Ida Lorentzen er mye brukt som portrettmaler, og hun har blant annet portrettert dronning Sonja (1994). Hun malte også signingsseremonien i Nidarosdomen i 1991.
Hun har mottatt Edvard Munchs legat for unge kunstnere og Asker kommunes kulturpris.[1]
Ida Lorentzen har en fast utstilling i Hovedhuset på Nyfossum i Modum kommune.[2]
Kunst | |||
---|---|---|---|
Sted | Venezia | ||
Land | Italia | ||
Dato | Mai–sept. 2021 | ||
Aktive år | 2021 | ||
Forrige | 2019 | ||
Neste | 2023 | ||
Nettside | www |
Veneziabiennalen (italiensk: La Biennale Di Venezia) er en stor samtidskunstutstilling som finner sted hvert annet år i Venezia. Biennalen startet opp i 1895, og er dermed verdens eldste kunstbiennale.
For hver biennale inviteres det en kurator eller kunstnerisk leder som står for den internasjonale hovedutstillingen, samtidig har en lang rekke land paviljonger hvor de presenterer en egen kuratert utstilling, enten som solopresentasjoner eller som gruppeutstillinger. Biennalen vises idag på to hovedområder, Aresenale og i Giardiniparken, hvor man også finner 29 permanente nasjonale paviljonger, ved siden av at mange land uten permanent paviljong leier seg inn rundt om i Venezia.[1][2]
For 2013-utgaven beløp budsjettet for hoveddelen av biennalen seg til på 2,3 millioner USD; videre ble det samlet inn over to millioner USD hovedsakelig fra private individer, organisasjoner og filantroper.[3]
Hovedelen av biennalen befinner seg i parken Giardini. I Giardini finner man en stor utstillingshall som omtales som den Sentrale paviljong der en stor del av hovedutstillingen kuratert av biennalens kunstneriske leder finner sted. I Giardini finner man også de permanente nasjonale paviljongene.[5]
I 1995 ble også Arsenaleområdet tatt i bruk, et tidligere båtbyggeri, dvs det var den venetianske marines hovedarsenal Her var det opprinnelig ca 1600 arbeidere. Arsenalet var det første verkstedet som praktiserte samlebånds- teknikker. Der vises del to av den kuraterte hovedutstillingen, men også nasjonale paviljonger. Disse er ikke permanente, men leies fra gang til gang.
Giardini huser 30 permanente paviljonger. Ved siden av den sentrale paviljong, bygget i 1894 og senere ombygget og påbygd flere ganger, er det ytterligere 29 nasjonale paviljonger i Giardini, bygget i forskjellige perioder av de ulike landene som deltar på biennalen. Paviljonene i Giardini tilhører de enkelte landene og styres av deres kulturdepartementer.
Land som ikke eier en paviljong i Giardini stiller i andre arenaer spredt rundt i Venezia. Antall land som er representert er økende. I 2005 ble Kina vist for første gang, i 2007 kom den afrikanske Pavilion og Mexico, De forente arabiske emirater i 2009, og India i 2011.[7] Landene som stiller ut på Arsenale ber om en midlertidig utstillingsplass og betaler en leie per kvadratmeter.
I 2011, var de deltagende landene: Albania, Andorra, Argentina, Australia, Østerrike, Aserbajdsjan, Bangladesh, Belarus, Belgia, Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, Kina, Kongo, Costa Rica, Kroatia, Cuba, Kypros, Tsjekkia og Slovakias, Danmark, Egypt, Estonia, Finland, Frankrike, Georgia, Tyskland, Hellas, Haiti, Ungarn, Island, India, Iran, Irak, Irland, Israel, Italia, Japan, Korea, Latvia, Litauen, Luxembourg, Makedonia, Mexico, Moldova, Montenegro, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, San Marino, Saudi-Arabia, Serbia, Singapore, Slovenia, Sør-Afrika, Spania, Sverige, Sveits, Syria, Taiwan, Thailand, Tyrkia, Ukraina, De forente arabiske emirater, Storbritannia, USA, Uruguay, Venezuela, Wales og Zimbabwe. Ved siden av disse var det to fellespaviljonger: Den sentralasiatiske paviljong og den latinamerikanske. I 2013, deltok ti nye land med nasjonale paviljonger: Angola, Bahamas, Bahrain, Elfenbenskysten, Kosovo, Kuwait, Maldivene, Paraguay, Tuvalu, og Vatikanstaten.
I 1962 gikk Sverige, Finland og Norge sammen om en felles paviljong i Giardiniparken. Denne kalles den Nordiske paviljongen og var tegnet av Sverre Fehn. Frem til 1984 bestemte hver nasjon hvilke kunstnere de ville delta med, fra 1986 til 2009 gikk det på rundgang hvilket land som skulle ha det kuratoriske ansvaret for paviljongen, men utstillingene inkluderte kunstnere fra alle tre land. Mens fra og med 2009 laget de en midlertidig ordning der de tre landene skulle ha full råderett over paviljongen i hver sin biennale. 2009 rådet Sverige over paviljongen, i 2011 var det Finland, mens i 2015 er det Norge sin tur. Siden 2003 har Office for Contemporary Art Norway (OCA) hatt ansvaret for den norske deltagelsen på Veneziabiennalen.[8]
Liste over utstillinger i den Nordiske paviljongen:[9]