Maler

I dagens verden har Maler blitt et tema med stor relevans og interesse, og genererer debatter og diskusjoner på ulike områder. Enten på det politiske, sosiale, teknologiske eller kulturelle området, har Maler tatt en ledende rolle og har fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt. Gjennom årene har Maler utviklet seg og fått nye dimensjoner som har påvirket måten vi lever, kommuniserer og forholder oss på i betydelig grad. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Maler og dens innflytelse på våre daglige liv, samt dens betydning i den nåværende konteksten.

Kunstneren i atelieret av Rembrandt van Rijn ca. 1627.

Maler er en yrkestittel som brukes både på yrkes- og håndverksmalere, som maler bygninger, interiører, konstruksjoner, fartøyer osv., og på kunstmalere, som maler bilder.

Blant yrkesmalerne er det utøvere både innen gamle håndverksfag (dekorasjonsmalere, teater- og kulissemalere, skiltmalere, porselensmalere, hus- og interiørmalere) og nyere, industrielle fag (autolakkerere, skipsmalere osv.).

På videregående opplæring i Norge kan man ta to ulike utdannelser/fagbrev: Malerfaget eller Industrimalerfaget.[1]

Malerfaget er et av de håndverksfagene i Norge hvor en kan ta mesterbrev i og oppnå tittelen malermester.

Historikk

Det har vært yrkesmalere siden oldtida, men i Norge er de kjent først fra ca. 1300. I Norge var det imidlertid malerlaug bare i Bergen. Maling av hus var ikke vanlig den gangen, og malerne arbeidet oftest innendørs med dekorasjoner og portretter. Portrettmalerne ble kalt kontrafeiere og skildrere. Først på 1800-tallet oppstod skillet mellom kunstnere og håndverkere med spesialisert utdanning for hver faggrein. Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund ble stiftet i 1908.

Se også

Referanser

  1. ^ «Overflateteknikk og videre fagbrev som maler». utdanning.no. 

Eksterne lenker