I denne anledning går vi inn i den spennende verdenen til Vitenskapsåret 1796, et tema som har fanget oppmerksomheten til forskere, fagfolk og allmennheten. Vitenskapsåret 1796 har vært gjenstand for studier og debatt gjennom årene, det vekker bred interesse både i samfunnet og i det akademiske feltet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Vitenskapsåret 1796 vært en kilde til refleksjon og analyse, og generert en rekke teorier og tilnærminger. I denne artikkelen foreslår vi å utforske de mange fasettene til Vitenskapsåret 1796, og tar for seg alt fra dens historiske utvikling til dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å belyse dette temaet som er så spennende og relevant i dag.
Pierre-Simon Laplace utgir Exposition du système du monde, hans verk om astronomi (hovedsakelig om himmelrommets mekanikk) i fotsporene til Newton og Lagrange. Han utvikler en analytisk teori om tidevann, utleder massen av månen, forbedrer beregninger av kosmiske baner, og spår at det bli oppdaget at Saturns ringer rotere. Men det som vekker mest oppmerksomhet er at han legger fram den moderne nebularhypotesen, uavhengig skissert av Kant.
Presten James Parker får patent i Storbritannia for Roman cement («En viss type sement som kan brukes på byggverk i vann og andre bygg og til stukkatur»).
10. juli - Han oppdager at hvert positivt heltall kan representeres som en sum av høyst tre trekanttall, og noterer "Heureka! num = Δ + Δ + Δ." i sin dagbok.
April - Georges Cuvier leser opp foredraget Mémoires sur les espèces d'éléphants vivants et fossiles ved åpningen av Institut National i Paris, der han viste at arter hadde blitt utryddet.
9. august - Åpningen av trafikk over Wearmouth Bridge i støpejern i England, designet av Thomas Paine. Den andre broen bygget i dette materiale etter broen Ironbridge, men over dobbelt så lang som den. Broen er 72 meter lang noe som gjør den til verdens lengste kjøretøybro av denne typen med ett spenn som nå er bevart.[9][10][11]