Vitenskapsåret 1796
I denne anledning går vi inn i den spennende verdenen til Vitenskapsåret 1796, et tema som har fanget oppmerksomheten til forskere, fagfolk og allmennheten. Vitenskapsåret 1796 har vært gjenstand for studier og debatt gjennom årene, det vekker bred interesse både i samfunnet og i det akademiske feltet. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Vitenskapsåret 1796 vært en kilde til refleksjon og analyse, og generert en rekke teorier og tilnærminger. I denne artikkelen foreslår vi å utforske de mange fasettene til Vitenskapsåret 1796, og tar for seg alt fra dens historiske utvikling til dens implikasjoner i forskjellige sammenhenger. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å belyse dette temaet som er så spennende og relevant i dag.
| Vitenskapsåret 1796 |
| 1794 | 1795 | 1796 | 1797 | 1798 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1796 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1796.
- Pierre-Simon Laplace utgir Exposition du système du monde, hans verk om astronomi (hovedsakelig om himmelrommets mekanikk) i fotsporene til Newton og Lagrange. Han utvikler en analytisk teori om tidevann, utleder massen av månen, forbedrer beregninger av kosmiske baner, og spår at det bli oppdaget at Saturns ringer rotere. Men det som vekker mest oppmerksomhet er at han legger fram den moderne nebularhypotesen, uavhengig skissert av Kant.
- 14. mai - Edward Jenner utfører vaksinasjon mot kopper.[1]
- Presten James Parker får patent i Storbritannia for Roman cement («En viss type sement som kan brukes på byggverk i vann og andre bygg og til stukkatur»).
- Dette var et produktivt år for den tyske matematikeren Carl Friedrich Gauss (født 1777) og hans arbeid med tallteori:[2][3]
- 30. mars - Finner han vilkårene for å konstruere regelmessige polygoner, blant annet heptadekagon med linjal og passer.[4]
- 8. april - Han blir den første til å bevise loven om den kvadratiske resiprositetssatsen, muliggjør bestemmelse av løsbarhet av enhver andregradsligning i modulær aritmetikk.
- 31. mai - Han legger fram primtallssatsen om fordelingen av primtall i heltallsrekken.
- 10. juli - Han oppdager at hvert positivt heltall kan representeres som en sum av høyst tre trekanttall, og noterer "Heureka! num = Δ + Δ + Δ." i sin dagbok.
- 1. oktober - Han publiserer resultatet på antall løsninger av polynomer med koeffisienter i endelige kropper (kropp (matematikk)).
- Franz Joseph Gall utvikler teorien sin om 'kranioskopi', en forløper til frenologi.[5]
- 21. juni - Mungo Park blir den første europeer som kommer til elven Niger.[6]
- April - Georges Cuvier leser opp foredraget Mémoires sur les espèces d'éléphants vivants et fossiles ved åpningen av Institut National i Paris, der han viste at arter hadde blitt utryddet.
- De første akvaduktene av støpejern blir fullført på engelske kanaler
- Februar - Holmes Aqueduct på Derby Canal, designet av Benjamin Outram (revet i 1971).[7]
- Mars - Longdon-on-Tern Aqueduct på Shrewsbury Canal, tegnet av Thomas Telford (bevart).[8]
- 9. august - Åpningen av trafikk over Wearmouth Bridge i støpejern i England, designet av Thomas Paine. Den andre broen bygget i dette materiale etter broen Ironbridge, men over dobbelt så lang som den. Broen er 72 meter lang noe som gjør den til verdens lengste kjøretøybro av denne typen med ett spenn som nå er bevart.[9][10][11]
- Trykking av litografi blir oppfunnet av Alois Senefelder i Böhmen.[12]
- Pierre André Latreille utgir Précis des caracteres generiques des insectes, disposes dans un ordre naturel i Paris.
Prisvinner
- Copleymedaljen: George Atwood, britisk matematiker
Fødsler
- 20. januar – Jean Baptiste Antoine Guillemin, fransk botaniker (død 1842)
- 25. januar – William MacGillivray, skotsk natrurforser og ornitolog (død 1852)
- 31. januar – Wilhelm Gotthelf Lohrmann, tysk kartograf, astronom og meteorolog (død 1840)
- 10. februar – Henry De la Beche, britisk geolog (død 1855)
- 12. februar – Gaspard-Michel Pagani, italiensk matematiker (død 1855)
- 17. februar – Philipp Franz von Siebold, tysk lege og naturforsker (død 1866)
- 22. februar – Adolphe Quételet, belgisk matematiker og astronom (død 1874)
- 18. mars – Jakob Steiner, sveitsisk matematiker (død 1863)
- 1. juni – Nicolas Léonard Sadi Carnot, fransk fysiker og militæringeniør (død 1832)
- 9. juni – Carl Ludwig Blume, tysknederlandsk botaniker (død 1862)
- 29. juli – Walter Hunt, amerikansk oppfinner (død 1859)
- 15. august – John Torrey, amerikansk lege, kjemiker og botaniker (død 1873)
- 21. august – James Lick, amerikansk pianobygger og filantrop som bekostet Lick Observatory (død 1876)
- 28. august – Irénée-Jules Bienaymé, fransk statistiker som blant annet arbeidet med sannsynlighetsberegninger (død 1878)
- 19. september – Richard Harlan, amerikansk lege, zoolog og paleontolog (død 1843)
- 13. oktober – Anders Retzius, svensk anatomiker (død 1860)
- 6. november – George Back, admiral i Royal Navy, oppdagelsesreisende i det arktisk Canada og kunstner (død 1878)
- 2. desember – Antoine François Boutron Charlard, fransk farmasøyt og kjemiker (død 1879)
- 6. desember – Joseph Koechlin-Schlumberger, fransk industrileder og politiker (død 1863)
- 29. desember – Johann Christian Poggendorff, tysk fysiker (død 1877)
- Ukjent dato
- ca. Desember - William Banting, engelsk begravelsesagent og ernæringsfysiolog (død 1878)
- Gabriel Delafosse, fransk mineralog og akademiker (død 1878)
- Alessandro François, italiensk kunsthistoriker og arkeolog (død 1857)
- Johannes Thewissen, amerikansk antropolog og paleontolog (død 1843)
Dødsfall
- 1. januar - Alexandre-Théophile Vandermonde, fransk matematiker (født 1735)
- 29. januar − Bernardino da Ucria, italiensk botaniker (født 1739)
- 1. mai - Alexandre Guy Pingré, fransk astronom og maritim geograf (født 1711)
- 11. desember - Johann Daniel Titius, tysk astronom (født 1729)
Referanser
- ^ Waldman, Thomas A. (2003). «Immunotherapy: past, present and future». Nature Medicine. 9 (3): 269–277. PMID 12612576. doi:10.1038/nm0303-269. Arkivert fra originalen (PDF) 28. juni 2011. Besøkt 18. juli 2011.
- ^ Dunnington, G. Waldo (2004). Carl Friedrich Gauss: Titan of Science (new utg.). Washington, DC: Mathematical Association of America. ISBN 0-88385-538-0. OCLC 53933110.
- ^ Hall, Tord (1970). Carl Friedrich Gauss: a Biography. Cambridge, MA: MIT Press. ISBN 0-262-08040-0. OCLC 185662235.
- ^ Gauss, Carl Friedrich (1801). «§§365–366». Disquisitiones Arithmeticae. Leipzig.
- ^ Phrenology: revealing the mysteries of the mind (videorecording (DVD)). Richmond Hill, Ont.: American Home Treasures. 2001. ISBN 0-7792-5135-0.
- ^ Williams, Hywel (2005). Cassell's Chronology of World History. London: Weidenfeld & Nicolson. s. 346. ISBN 0-304-35730-8.
- ^ «Benjamin Outram (1764–1805)». Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 18. juli 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 7. juli 2012.
- ^ Brown, Peter. «Thomas Telford» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. september 2011. Besøkt 18. juli 2011.
- ^ Tyrrell, Henry Grattan (1911). History of Bridge Engineering. Chicago. s. 153–154. Besøkt 16. august 2011.
- ^ Troyano, Leonardo Fernández (2003). Bridge Engineering: a Global Perspective. London: Thomas Telford Publishing. s. 49. ISBN 0-7277-3215-3.
- ^ «Sunderland Wearmouth Bridge». Wearside Online. Arkivert fra originalen 27. november 2011. Besøkt 16. august 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. november 2011. Besøkt 7. juli 2012.
- ^ Meggs, Philip B. (1998). A History of Graphic Design. John Wiley & Sons, Inc. s. 146. ISBN 0-471-29198-6.