Johann Daniel Titius
Emnet for Johann Daniel Titius er et som har skapt stor interesse i nyere tid, og dets relevans dekker flere aspekter av det moderne livet. Enten det er personlig, sosialt, politisk, økonomisk eller teknologisk, spiller Johann Daniel Titius en grunnleggende rolle i måten vi møter utfordringer og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Johann Daniel Titius, og undersøke dens innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Fra dens utvikling gjennom historien til dens implikasjoner for fremtiden, til dens innflytelse på populærkulturen og dens rolle i beslutningstaking, fortsetter Johann Daniel Titius å fange oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster.
| Johann Daniel Titius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. jan. 1729[1][2] Chojnice | ||
| Død | 11. des. 1796[1][2] (67 år) Wittenberg | ||
| Beskjeftigelse | Astronom, fysiker, matematiker, universitetslærer, biolog, botaniker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
| Doktorgrads- veileder | Johann Traugott Schulz[3] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
Johann Daniel Titius (født 2. januar 1729, død 11. desember 1796) var en tysk astronom og professor i Wittenberg.
Han er mest kjent for å ha formulert Titius–Bodes lov. Asteroiden 1998 Titius og krateret Titius på månen har fått navn i hans ære. Med støtte i loven forutsa han også eksistensen av en planet mellom Mars og Jupiter på avstanden 2,8 AE fra solen. Det finnes ingen kjente planeter i det området, men det pekte helt enkelt ut asteroidebeltet, representert av asteroiden Ceres (nå en dvergplanet). Det var Johann Elert Bode som mente at det var Ceres som var den savnende planeten.
Referanser
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id titius-johann-daniel
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mp70tq, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Mathematics Genealogy Project