Vitenskapsåret 1770
I dagens artikkel skal vi utforske Vitenskapsåret 1770 og dens innvirkning på vårt nåværende samfunn. Vitenskapsåret 1770 har vært et tema for interesse og debatt i mange år, og dets innflytelse strekker seg til ulike sider av hverdagen. Fra sin innvirkning på økonomien til sin rolle i populærkulturen, har Vitenskapsåret 1770 vært gjenstand for studier og forskning av både akademikere, fagfolk og entusiaster. I denne artikkelen skal vi se på de ulike aspektene ved Vitenskapsåret 1770 og undersøke hvordan den har utviklet seg over tid. I tillegg vil vi utforske meningene og perspektivene til eksperter på området, så vel som de personlige erfaringene til de som har blitt berørt av Vitenskapsåret 1770. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1770!
| Vitenskapsåret 1770 |
| 1768 | 1769 | 1770 | 1771 | 1772 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1770 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1770.
Oppdagelsesreiser
- 26. mars – James Cook, kaptein på HMS «Endeavour», fullfører omseilingen av New Zealand.
- 18. april − Cooks besetning er de første europeere som ser østkysten av Australia.
Astronomi
- 1. juli - Jordens nestnærmeste kometpassasje i historisk tid inntreffer (Kometen D/1770 L1 på 0,0151 AE (2 258 927 km) avstand.[1].
Kartografi
- Benjamin Franklin får publisert i England det første kartet over Golfstrømmen. Kartet fikk liten oppmerksomhet i samtiden.[2] · [3].
Matematikk
- Joseph Louis Lagrange diskuterer representasjoner av heltall ved generalle algebraiske former.
- Jean-Charles de Borda formulerer en valgordning med rangerte preferanser, senere kjent som Bordavalg.
Biologi
- Antoine-Laurent de Jussieu får publisert avhandlingen An aeconomiam animalem inter et vegetalem analogiae (Sammenligning av strukturer og funksjoner i planters organer med fenomener i dyrelivet, Paris.
Paleontologi
- Det fossile skjelettet av et gigantisk dyr, senere identifisert som en Mosasaur, blir funnet i et grustak i nærheten av Maastricht.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: William Hamilton, skotsk diplomat, arkeolog og vulkanolog, for rapporten «An Account of a Journey to Mount Etna» (En beretning om en reise til Etnafjellet).
Fødsler
- 5. februar − Alexandre Brongniart (død 1847), fransk naturhistoriker.
- 27. august − Georg Wilhelm Friedrich Hegel (død 1831), tysk filosof.
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| April | 25. | Jean-Antoine Nollet | fransk | fysiker | 1700 | ||
| Juli | 21. | Charlotta Frölich | svensk | agronom | 71 | 1698 | [4] |
| Desember | 5. | James Stirling | skotsk | matematiker | 1692 |
Referanser
- ^ «Historic Comet Close Approaches». Arkivert fra originalen 9. januar 2008. Besøkt 6. januar 2008.
- ^ Philip L. Richardson (February 8, 1980) "Benjamin Franklin and Timothy Folger's first printed chart of the Gulf Stream," Science, vol. 207, no. 4431, pages 643-645.
- ^ "How Franklin's chart resurfaced", The Philadelphia Inquirer, posted December 18, 2005, accessed November 26, 2010
- ^ Charlotta Frölich 1698-11-28 — 1770-07-21 Författare, fabrikör i Svenskt kvinnobiografiskt lexikon