Vitenskapsåret 1752
I denne artikkelen vil temaet Vitenskapsåret 1752 bli behandlet fra et bredt og detaljert perspektiv. Påvirkningen som Vitenskapsåret 1752 har på dagens samfunn vil bli analysert, samt dens historiske relevans og innflytelse på ulike områder. Videre vil ulike synspunkter bli diskutert og argumenter for og mot Vitenskapsåret 1752 vil bli presentert, for å gi et balansert og fullstendig syn på dette temaet. Videre vil de fremtidige implikasjonene av Vitenskapsåret 1752 og mulige strategier for å håndtere det effektivt bli utforsket. Denne artikkelen søker å gi leserne en dyp og rik forståelse av Vitenskapsåret 1752, slik at de kan danne sine egne meninger og delta i en informert debatt om dette emnet.
| Vitenskapsåret 1752 |
| 1750 | 1751 | 1752 | 1753 | 1754 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1752 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1752.
Matematikk
- Leonhard Euler får publisert formelen for antallet sider, kanter og hjørner i et polyeder[1] ; han får publisert « Principia motus fluidorum[2]» (Prinsipper for væskers bevegelse).
Fysikk
- Benjamin Franklin eksperimenterer med drage, og påviser at lyn er et elektrisk fenomen.
Kjemi
- Dmitrij Ivanovitsj Vinogradov og Mikhail Lomonosov adverterer det første feltspatporselenet produsert i Europa.[3]
Prisvinnere
- Copleymedaljen: John Pringle, britisk armélege, for avhandlingen «Experiments on Septic and Antiseptic Substances» (Eksperimenter med septiske og antiseptiske midler).
Publikasjoner
- 7. februar − Den franske kongens råd nedlegger forbud mot salg eller besittelse av Encyclopédiens to første bind. Denis Diderot tar opp igjen virksomheten fra november 1753.
Institusjoner
- 31. juli − Tiergarten Schönbrunn åpner, verdens første dyrehage. Wien.[4]
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mai | 11. | Johann Friedrich Blumenbach | tysk | fysiolog | 1840 | ||
| 28. | Pierre Joseph de Beauchamp | fransk | astronom | 1801 | |||
| Juli | 7. | Joseph Marie Jacquard | fransk | oppfinner | 1834 | ||
| September | 18. | Adrien-Marie Legendre | fransk | matematiker | 1833 | ||
| Desember | 3. | Leonard Gyllenhaal | svensk | entomolog | 87 | 1840 | [5] |
| Pierre Joseph Bonnaterre | fransk | naturhistoriker | 1804 |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 4. | Gabriel Cramer | sveitsisk | matematiker | 1704 | ||
| Februar | 9. | Fredrik Hasselquist | svensk | naturhistoriker | 1722 | ||
| Mars | 9. | Claude-Joseph Geoffroy | fransk | botaniker og kjemiker | 1685 | ||
| April | 10. | William Cheselden | britisk | kirurg og anatomiker | 1688 | ||
| August | 22. | William Whiston | engelsk | matematiker | 1667 |
Bildegalleri
-
Leonard Gyllenhaal
(1752–1840)
Referanser
- ^ Tony Crilly (2007). 50 mathematical ideas you really need to know (på engelsk). London: Quercus. s. 92. ISBN 978-1-84724-008-8..
- ^ Leonhard Euler: « Principia motus fluidorum », i skriftserien Novi Commentarii Acad. Sci. Imp. Petrop., 6, 1761, side 271—371.
- ^ «The Museum of the Imperial Porcelain Factory» (på engelsk). Eremitasjen. Arkivert fra originalen 26. desember 2003. Besøkt 7. januar 2019.
- ^ Pechlaner, Helmut; Schratter, Dagmar (2005). Von Kaiser bis Känguru: Neues zur Geschichte des ältesten Zoos der Welt. Vienna: Gerhard Heindl. ISBN 3-7003-1497-3.
- ^ Leonard Gyllenhaal i Svenskt biografiskt lexikon