Vitenskapsåret 1714
I dagens verden har Vitenskapsåret 1714 blitt et tema med økende interesse for et stort antall mennesker. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1714 skapt debatter, diskusjoner og refleksjoner på ulike områder. Uavhengig av alder, kjønn eller utdanningsbakgrunn har Vitenskapsåret 1714 klart å fange oppmerksomheten til publikum over hele verden. Dens innvirkning er ikke begrenset til en enkelt kontekst, men strekker seg til flere felt, og påvirker måten folk tenker, handler og forholder seg til hverandre på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj Vitenskapsåret 1714-fenomenet og effektene det har hatt på samfunnet vårt.
| Vitenskapsåret 1714 |
| 1712 | 1713 | 1714 | 1715 | 1716 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1714 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1714.
Navigasjon
- 8. juli − Den britiske regjeringen innstifter Lengdegradskommisjonen for å administrere longitudeprisen til den som kunne finne en enkel og praktisk metode for å bestemme et skips lengdegrad.
Astronomi
- Edmond Halley oppdaget stjernehopen M13.
Matematikk
- Roger Cotes publiserer Logometrica i Philosophical Transactions of the Royal Society, der han fører det første beviset for det som nå er kjent som Eulers sats og konstruerer en logaritmisk spiral.
- Gottfried Leibniz diskuterer harmonisk triangel.[1]
Fysikk
- Daniel Gabriel Fahrenheit konstruerer et kvikksølvtermometer med en skala som komme til å bli oppkalt etter ham, fahrenheit.
Medisin
- Dominique Anel anvender den første sprøyten med en tynn spiss i kirurgi.
Teknologi
- Henry Mill får britisk patent på en maskin som ligner en skrivemaskin.
Fødsler
- 6. januar - Percivall Pott, engelsk kirurg (død 1788)
- 17. juni - César-François Cassini de Thury, fransk astronom (død 1784)
- 16. oktober - Giovanni Arduino, italiensk geolog (død 1795)
- 25. oktober - James Burnett, skotsk filosof og evolusjonær tenker (død 1799)
- 25. november - Yoriyuki Arima, japansk matematiker (død 1783)
- 19. desember - John Winthrop, amerikansk astronom (død 1779)
- Robert Whytt, skotsk lege (død 1766)
- Anna Manzolini, italiensk biolog (død 1774)
Dødsfall
- 5. oktober − Kaibara Ekiken, japansk filosof og botaniker (født 1630)
- 5. november − Bernardino Ramazzini, italiensk lege (født 1633)
- Ukjent dato − John Radcliffe, britisk lege (født 1652)
Referanser
- ^ 50 Mathematical Ideas you really need to know. London: Quercus. 2007. s. 53. ISBN 978-1-84724-008-8.