Vitenskapsåret 1746
I dagens verden har Vitenskapsåret 1746 blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker rundt om i verden. Med utviklingen av vitenskap og teknologi har Vitenskapsåret 1746 posisjonert seg som et sentralt tema innen ulike kunnskapsområder, og generert debatter, forskning og nye funn som har påvirket samfunnet betydelig. Fra sin opprinnelse til i dag har Vitenskapsåret 1746 markert et før og etter på ulike områder, og generert store endringer og transformasjoner som har hatt innvirkning på måten vi forstår verden på. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj virkningen og betydningen av Vitenskapsåret 1746, analysere dens innflytelse i ulike sfærer av dagliglivet og mulige implikasjoner det har for fremtiden.
| Vitenskapsåret 1746 |
| 1744 | 1745 | 1746 | 1747 | 1748 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1746 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1746.
Fysikk
- Pierre Louis Maupertuis foredro for Det tyske vitenskapsakademiet i Berlin om «Recherche des Lois du Mouvement» (Forskning på bevegelseslover). Han postulerte at naturen er innrettet slik at produktet av masse gange fart gange distanse blir minst mulig. Idéen var uferdig, men førte senere til det som nå er kjent som prinsippet om minste virkning.
- Mikhail Lomonosov innviet et undervisningstilbud om eksperimentell fysikk. St. Petersburg.
Kjemi
- Andreas Sigismund Marggraf isolerte grunnstoffet sink.
- John Ruebuck fant opp blykammerprosessen for framstilling av svovelsyre.
- Eva Ekeblad oppdaget at man kan lage mel og alkohol av poteter.[1]
Matematikk
- Jean le Rond d'Alembert utviklet teorien om komplekse tall i avhandlingen «Réflexions sur la cause générale des vents» (Tanker om den generelle årsaken til vinder).
Zoologi
- Carl von Linné fikk publisert «Fauna Svecica».
Teknologi
- Pierre Bouguer fikk publisert en avhandling om skipsarkitektur, «Traité du navire», som for første gang forklarte bruk av metasenter som et mål på skipsstabilitet.[2]
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Benjamin Robins, britisk matematiker og ingeniør, for studier av skytevåpen.
- Académie royale des sciences i Frankrike : Étienne-François Dutour de Salvert mottok pris for en avhandling om magneter.
Fødsler
- 7. mars - André Michaux (død 1802), fransk matematiker.
- 7. juli - Giuseppe Piazzi (død 1826), italiensk matematiker og astronom.
- Giovanni Battista Venturi (død 1822), italiensk fysiker.
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juni | 14. | Colin Maclaurin | skotsk | matematiker | 48 | 1698 | [3] |
| November | 14. | Georg Wilhelm Steller | tysk | naturhistoriker | 1709 |
-
Colin Maclaurin
(1698–1746)
.jpg)
Referanser
- ^ «Eva Ekeblad f. De la Gardie». Svenskt biografiskt lexikon. Besøkt 14. januar 2019.
- ^ Ferreiro, Larrie D. (2007). Ships and Science: the Birth of Naval Architecture in the Scientific Revolution, 1600–1800. Cambridge: MIT Press. s. 227. ISBN 978-0-262-06259-6.
- ^ (fr) MacLaurin, Colin (1698-1746) i Bibliothèque nationale de France